Lørdag 18. februar 2012 Kultur og medier

Anbefaler boklov i Norge

En ny rapport konkluderer med at det er nødvendig med en norsk boklov. Det sikrer kvalitet og mangfold i litteraturen, mener forskerne som står bak.

Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) skal bestemme seg for om Norge trenger en boklov til erstatning for bokavtalen fra 2005. I går fikk hun overlevert nok en utredning som grunnlag for avgjørelsen. Her presenteres de litteraturpolitiske virkemidlene ulikeeuropeiske land har tatt i bruk, og rapporten konkluderer med at Norge bør innføre en boklov.


- Etter å ha studert forholdene for bokbransjen i en rekke europeiske land, har vi kommet fram til at boklov er den foretrukne reguleringsformen av bransjen, i en rekke europeiske land, deriblant Frankrike, Tyskland, Spania, Portugal, Østerrike og Nederland, sier Tore Slaatta, professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.


Han mener det ikke er hensiktsmessig å fortsette med bransjeavtaler i Norge.


- De strider mot EUs konkurransepolitikk, men nasjonal kulturpolitikk har aksept innenfor EU. Vi må enten velge boklov eller friprissystem. Vår utredning viser at land som har innført boklov i større grad makter å opprettholde både kvalitet og mangfold i utgivelsene, sier Slaatta.


Vil bruke tid


Kulturminister Anniken Huitfeldt er fornøyd med at den siste av to bestilte rapporter nå er klar. Den første rapporten omhandlet forholdene i norsk bokbransje, og ble utarbeidet av konsulentselskapet Oslo Economics.


Utredningen som medieprofessorene Tore Slaatta og Helge Rønning står bak, er en kartlegging av forholdene for bokbransjen i 15 europeiske land, blant annet Sverige, Tyskland, Frankrike og Danmark. Rapportene er ment å hjelpe kulturministeren med å ta en avgjørelse om dagens bokavtale skal erstattes med boklov, og om fastpris på bøker fortsatt er en god idé.


- Denne utredningen konkluderer med at bransjeavtaler er lite hensiktsmessig. Vil du nå vurdere å innføre en boklov, Huitfeldt?


- Nå skal vi ha en grundig gjennomgang av disse rapportene, og det er noe vi må bruke tid på. Men begge de to rapportene støtter opp om grunnprinsippene i norsk litteraturpolitikk, sier Huitfeldt til Klassekampen.


Bestselgerbonanza


Utredningen som ble lagt fram i går, er lite oppløftende lesing for tilhengerne av frie priser på bøker. Tore Slaatta mener innføring av et friprissystem er en dårlig idé, og viser til erfaringene fra Danmark:


- Danmark innførte et friprissystem i 2011, og det har medført at bøkene får relativt kort levetid i salgshyllene, og at bestselgereffekter brer seg. Store opplag selges gjennom supermarkedene og forlagene spisser sine utgivelser mot denne formen for distribusjon. Det er høy omløpshastighet, og bøkene ligger ute for salg i stadig kortere tid, i mange tilfeller ned mot tre uker, sier Slaatta.


Han forteller at mange bransjefolk i Danmark er bekymret for en utvikling hvor stadig flere bokhandler er i ferd med å dø ut:


- Det er et problem for distribusjonen av litteratur ut til befolkningen, i denne sammenhengen er jo bokhandlene å regne som et demokratisk gode. Land som har innført boklov, har et større antall salgs- og distribusjonsenheter enn friprisland.


- Nettbokhandlere er gode kanaler, men mye tyder på at en velassortert bokhandel selger et annet mangfold av bøker. En fransk studie viser for eksempel at nettsalg bidrar til bestselgerfokus heller enn breddesalg i allmennmarkedet.


Dermed er det også klart at valg av prissystem er med på å bestemme hva slags litteratur som blir solgt og lest.


- Valg av friprissystem fører til økt bestselgersalg og lavere priser på utvalgte bøker, mens fastpris fører til et salg av et breiere utvalg av bøker, sier Slaatta.


Han trekker også fram flere fordeler ved fastprissystemet.


- Det ser også ut til at forfatterens rettigheter er bedre beskyttet i et fastprissystem.


- Men tilhengerne av fripris argumenterer for at det vil gi billigere bøker. Er ikke det et poeng?


- Våre analyser viser at land som har boklov, for eksempel Tyskland og Frankrike, ikke har høyere priser på bøkene enn land med friprissystem, som Danmark og Sverige, sier Slaatta.


Digital utfordring


Utredningen går tett innpå de digitale utfordringene som bokbransjen står overfor i årene som kommer, blant annet forholdet til e-boka.


- Det påvises at e-boksalget i Europa lar vente på seg, og viktigst for bransjen når det gjelder det digitale, er ikke e-boka, men det som er i ferd med å skje innen kunnskapslitteraturen. Her er kontrollen over akademisk publisering og vitenskapelig tidsskriftpublisering i ferd med å bli konsentrert på noen få, internasjonale hender.


Ifølge Slaatta er hele dette feltet spesielt utsatt for press fra internasjonale engelskspråklige utgivere.


- Det viser at det er viktig å styrke og utvikle de nasjonale fagspråklige utgivelseskanalene. Hvis ikke, vil vi om få år kanskje ikke ha norske pensumbøker å gå til. En norsk boklov bør derfor inkludere denne typen bøker, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46