Onsdag 29. februar 2012 Utenriks

Europeisk «sjokk-terapi»

LAMMET: Land i økonomisk krise klarer ikke stå imot kuttpresset. Nå følger de råd som er oppskriften på ytterligere krise, mener Ali Esbati ved Manifest Analyse.

En ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at land økonomisk krise i Europa følger anbefalinger om nedskjæringer og «strukturelle reformer» med langt større hastighet enn andre.


Rapporten har målt hvilke land som har i størst grad fulgte deres råd om reformer mellom 2008 og 2011. Alene på toppen troner Hellas. Deretter følger Spania, Irland og Portugal som alle også befinner seg i ulike grader av «økonomisk sjokk».


I rapporten roser OECD «reformvilje der det trengs mest» og mener den vil skape grobunn for vekst og arbeidsplasser. Økonomianalytiker ved Manifest Analyse, Ali Esbati, mener derimot de «reformvillige» landene dras nærmere stupet ved å følge OECDs anbefalinger.


- Det er ikke sånn at samtlige råd alltid er dårlige. Men i hovedsak handler de om at man bør senke skatter, senke minimumslønn og reformere pensjonssystemer slik at man kan piske flere eldre ut på arbeidsmarkedet, sier han til Klassekampen.


Negativ vekst


På torsdag denne uka skal EU-toppene igjen samles for å diskutere EU-kommisjonens vekstplan med tiltak for å skape vekst og arbeidsplasser. Øverst på EUs prioriteringsliste står nedskjæringer i offentlige sektor og å gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt. OECD mener EU gjør lurt i å presse gjennom kuttpolitikk og at alle land bør hive seg med i kuttmaratonet.


- Vi vet at innsatsen vil kaste av seg i framtiden, og derfor må regjeringer opprettholde reformhastigheten. Selv om reformene noen ganger er upopulære og smertefulle, så er de nødvendige for å styrke den langsiktige økonomiske veksten, sa OECDs generalsekretær Angel Gurría da G20-landene holdt toppmøte denne helga.


Esbati mener det ikke finnes grunnlag for å tro på OECDs lovnader om vekst i framtiden.


- Det finnes ingen historisk bakgrunn som viser at slike reformer skaper vekst. Det er ikke sånn at nyliberale reformer har vært vekstdrivende verken i periferien eller i de rikere landene. Derimot har de fått veldig tydelige effekter for inntektsfordeling og sikkerheten i arbeidsmarkedet, sier han.


Landene som følger kuttanbefalingene er også blant de landene i hele verden med svakest økonomisk vekst. Hellas hadde i 2011 en negativ vekst på seks prosent. Portugals økonomi krympet med to prosent, mens Spania og Irlands økonomier begge vokste med bare rundt en prosent. Esbati mener man kan se til Hellas om man vil se det konkrete resultatet av «reformiveren».


- Det er Hellas som har vært mest framgangsrik når det gjelder å gjennomføre rådene, og vi vet at det har gått riktig dårlig med Hellas de siste årene. Fattigdommen øker og folk blir hjemløse. Det er veldig lite som tyder på at det er langsiktige positive effekter av dette, sier han.


Suverenitetstap


Land i «økonomisk sjokk» klarer i liten grad å stå imot den nyliberale oppskriften.


- Er det en økonomisk sjokkdoktrine vi ser i sving?


- Ja, utfallet er i alle fall i praksis slik. Det finnes en veldig fast og dogmatisk idé om hva man skal gjøre for at økonomien skal bli bra, uten at det alltid defineres for hvem, og den rulles nå ut i Europa, sier Esbati.


- Den starter der hvor landene i størst grad mister sin suverenitet. Det finnes også en parallell til økonomien i den globale økonomiens periferiland tidligere. Her ser vi at redningen for slike land har vært å ikke følge de rådene de har blitt gitt.


Av landene på OECDs liste er det Tyskland som i minst grad følger deres økonomisk anbefalinger.


- Hvorfor det?


- Det kan, som OECD selv peker på, handle om at mange av disse reformene allerede er gjennomført i Tyskland. Tyskerne har gjennomført store endringer som har holdt lønningene langt nede. Men det reflekterer også den store forskjellen i suverenitet og at tyskerne i større grad selv kan bestemme hvilke reformer de vil gjennomføre, mens kriserammede land tvinges inn i det OECD sier er «vanskelige, men nødvendige reformer», sier Esbati.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46