Lørdag 10. mars 2012 Kultur og medier

Med frihet på agendaen

Internettaktivisten Lina Ben Mhenni var med på å tvinge den tunisiske diktatoren i kne. Nå frykter hun at Tunisia skal få et nytt diktatur.

- Rollen de sosiale mediene spilte under den tunisiske revolusjonen er blitt overdrevet. Opprøret startet på bakken, sier blogger og forfatter Lina Ben Mhenni.


Tunisiske Lina Ben Mhenni er blitt selve symbolet på en internettaktivist. Under revolusjonen i Tunisia våren 2011 spilte hun en aktiv rolle gjennom å rapportere om demonstrasjonene mot regimet som fant sted på gater og torg. Hun oppdaterte bloggen sin kontinuerlig, og forsynte internasjonale medier med sårt tiltrengt informasjon. Nå er noen av bloggtekstene samlet i bokform og oversatt til norsk, og Mhenni er i Norge for å kaste glans over boka «Tunisian girl».


- De offisielle mediene i Tunisia dekket ikke opptøyene som fant sted, dermed ble Twitter, Facebook og YouTube svært viktige kanaler for å rapportere om det som skjedde. Etter hvert fikk de også en viktig funksjon i å mobilisere og organisere demonstrasjoner, sier Mhenni.


Plikten til å fortelle


Opprøret i Tunisia førte til at den sittende presidenten, Zine El Abidine Ben Ali, måtte gå av etter å ha sittet ved makten siden 1987. Revolusjonen inspirerte også folk i andre arabiske land, og etter hvert fylte politiske dissidenter gatene i både Egypt og Libya. Denne serien med revolusjoner blir gjerne omtalt som «Den arabiske våren».


Gjennom bloggen sin «A Tunisian Girl», ble Mhenni en viktig stemme i det tunisiske opprøret, og hun var regnet som en av de heteste kandidatene til å få Nobels fredspris i 2011. Men selv om Mhenni er best kjent som en internettaktivist, gjorde hun mer enn bare å sitte foran pc-en:


- Jeg reiste rundt i landet for å dokumentere det som foregikk på gatene. Jeg har tatt bilder av de som ble drept av politiet. Det er helt forferdelig bilder. Men vi har en plikt til å vise fram det som skjer, i hvert fall så jeg det som min plikt å gjøre det.


- Var du noen gang redd for din egen sikkerhet under revolusjonen, og hvordan er det i dag?


- Jeg var redd da Ben Ali fortsatt satt med makten, men fordelen var at jeg visste hvem fienden var. Jeg mottar fremdeles trusler hele tida, blant annet drapstrusler, problemet nå er at jeg ikke vet hvor truslene kommer fra. Det er trusler som framsettes anonymt.


- Hvordan er situasjonen i dagens Tunisia?


- Det er fortsatt store utfordringer. De offisielle mediene er ennå ikke uavhengige, og landet preges fortsatt av korrupsjon, nepotisme og høy arbeidsledighet.


Ny rolle


Mhenni forklarer at hun nå har fått en ny rolle:


- Vi har fremdeles mye å jobbe med. I tillegg til å oppdatere bloggen min, reiser jeg nå rundt om i andre land og forteller om forholdene i Tunisia. De nye myndighetene spres fortsatt mye desinformasjon.


Men Mhenni insisterer på å fortelle sannheten om det som foregår i Tunisia:


- Jeg frykter at vi kan få et nytt diktatur. Overgangsregjeringen som sitter ved makten, skulle bare sitte i en periode for å utforme en ny grunnlov. Men nå har styresmaktene satt religion og identitet på dagsorden.


Hun frykter at islamistene i landet skal komme til makten, og at det vil føre til mer vold og angrep på ytringsfriheten:


- Revolusjonen handlet ikke om religion og identitet, den hadde personlig frihet på agendaen. Og vi må bygge det nye tunisiske samfunnet på grunnleggende menneskerettigheter, og ikke minst med respekt for kvinners rettigheter, sier hun, med en klar adresse til de tunisiske islamistene.


Til inspirasjon


Mhenni tror det vil komme en ny revolusjon om de tunisiske myndighetene ikke tar innover seg folkets vilje.


- Revolusjonen i Tunisia var vel også til stor inspirasjon for politiske dissidenter i andre land?


- I de andre arabiske landene sa man at det tunisiske folket er svakt, for de visste at Ben Ali hadde kontrollen i landet. Derfor tror jeg det ga de andre landene både håp og styrke da de så vi kunne skape en revolusjon.


Men hun tror det kan bli vanskelig for andre arabiske land å gjennomføre en fredelig revolusjon:


- Det fungerer en eller to ganger, noe revolusjonen i Egypt er et eksempel på. Men forholdene var ganske annerledes i Libya, hvor store deler av sivilbefolkningen hadde tilgang på våpen.


Politisk nøytral


Lina Ben Mhenni har et tydelig politisk engasjement, men noen partipolitiker er hun ikke:


- Jeg liker ikke å motta ordre, og jeg vil gjerne være politisk nøytral. Er man med i et politisk parti, er man også bundet av regler og ideologi. Og før man kan gjøre noe, må man diskutere det med alle. Det er bortkastet tid for meg.


Og livet som blogger har lært henne følgende:


- Jeg tror man kan være med på å forandre ting uten å være med medlem av et politisk parti, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 11. mars 2012 kl. 16.14