Fredag 23. mars 2012 Innenriks

Grunnloven gir blått flertall

TRØBBEL: Innvandrere uten stemmerett kan gi ­borgerlig flertall ved neste valg. En formulering i grunnloven skaper hodebry for de rødgrønne.

I disse dager regner Kommunal- og regionaldepartementet ut hvor mange stortingsplasser hvert fylke skal få til det kommende valget. Utregningen kan få store konsekvenser for hvem som inntar regjeringskontorene i 2013.


På grunn av høy innvandring til høyreorienterte, urbane fylker som Oslo, Akershus og Rogaland vil folketallet øke. Dermed får disse fylkene flere stortingsmandater, selv om mange av innvandrerne ikke har stemmerett.


Den nye mandatfordelingen alene ligger an til å koste Arbeiderpartiet to stortingsrepresentanter. Dermed mister de rødgrønne stortingsflertallet, og borgerlig flertall blir et enda mer sannsynlig scenario i 2013.


Trøblete «indvaanere»


I grunnlovens paragraf 57 står det at fylkene skal få mandat etter hvor stort areal de har og antall «indvaanere».


Siden valgloven fra 2002 har praksis vært å tolke innvånere til å bety folketallet. Der inngår en rekke ikke-norske statsborgere som ikke har stemmerett ved stortingsvalg.


De ikke-norske statsborgerne driver altså opp antall stortingsrepresentanter for fylket sitt, selv om de ikke får lov til å stemme på disse representantene. Økt innvandring av ikke-norske statsborgere til Oslo betyr at hovedstadens nordmenn, ikke de nye innvandrerne, får økt gjennomslag.


Selv om effekten fører FrP nærmere regjeringskontorene, opplyser kontroll- og konstitusjonskomiteens leder Anders Anundsen (FrP) at han vil ha den bort.


- Vi i FrP har nettopp startet et arbeid med dette internt. Jeg mener at i framtiden må man legge antall statsborgere til grunn, ikke folketallet, sier Anundsen.


- Selv om innvandrerne gir drahjelp til FrP?


- I konstitusjonelle og prinsipielle saker er det nettopp viktig å tenke prinsipielt. Det bør være en nær sammenheng mellom hvem som faktisk kan stemme, og hvor mange mandater fylkene får, mener Anundsen.


Borgerlig gevinst


Det er ingen tvil om at det er sentrale strøk, og i neste rekke de borgerlige, som tjener på mandatfordelingen


Til valget i 2013 vil Kommunaldepartementet gi fylkene mandater ut fra folketallet per 1. januar 2012. Ifølge Statistisk sentralbyrå står ikke-norske statsborgere på dette tidspunkt for


* 14,2 prosent av folketallet i Oslo.


* 9,7 prosent av folketallet i Rogaland


* 9,3 prosent av folketallet i Akershus.


Alle tre er tradisjonelt høyreorienterte fylker. De rødgrønne bastionene Hedmark og Nord-Trøndelag har henholdsvis 5,1 prosent og 4,5 prosent ikke-norske statsborgere.


Ifølge valgforsker Bernt Aardal vil fordelingen se slik ut i 2013:


* Oslo får to nye mandater.


* Akershus, Rogaland og Hordaland får ett nytt mandat hver.


* Sogn og Fjordane, Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms mister ett mandat hver.


Utfordringen for distriktene og de rødgrønne er at innvandringen også i framtiden antas å konsentrere seg om de store byene, noe som vil gi sentrale fylker i Sør-Norge mer og mer makt hver gang mandatene regnes ut hvert åttende år.


Ga fra seg makten


Tidligere la man bare til mandater til Stortinget om fordelingen mellom fylkene ble for skeiv, etter tautrekking mellom partiene.


Dette skulle valglovutvalget Kommunaldepartementet nedsatte i 1997 ordne opp i, under ledelse av daværende fylkesmann Sigbjørn Johnsen.


Valglovutvalget anbefalte å fjerne tautrekkingen mellom partiene og simpelthen justere mandatene automatisk etter innbyggertallet.


- Vi la til grunn at man skulle bruke hele folketallet, ikke bare de med stemmerett, sier utvalgsmedlem og valgforsker Bernt Aardal.


Arbeidet munnet ut i valgloven av 2002 og Grunnlovens paragraf 57.


- Opprinnelig foreslo vi at fylkene bare skulle få mandater ut fra folketallet. Da partigruppene så hvor store rokeringer det ville skape - Finnmark ville for eksempel miste to av sine fem mandater - plukket jeg opp et kompromissforslag utarbeidet av Gunnvald Grønvik og Aanund Hylland som baserte mandatene på fylkenes areal, slik at spredt bebodde fylker ble kompensert, forteller Aardal.


Dermed kunne Stortinget samle seg om valgreformen, men ga samtidig fra seg makten til å tildele mandater etter skjønn.


Dag-Henrik Sandbakken, statssekretær i Kommunaldepartementet, vil ikke la seg lokke ut på en prinsipiell debatt om de som faktisk kan stemme også skal avgjøre mandatfordelingen.


- Det er det Stortinget som må håndtere. Vi er kun en teknisk operatør av det regelverket som foreligger, sier Sandbakken.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46