Tirsdag 27. mars 2012 Kultur og medier

På sporet av fars fortid

Göran Rosenberg har skrevet bok om sin far som overlevde Auschwitz. Det er viktig at vi ikke glemmer hva som har foregått i vår nære fortid, mener han.

- Dette er ei bok jeg var tvunget til å skrive før eller seinere, men det er først nå jeg har vært i stand til å gjøre det, sier Göran Rosenberg, forfatter og journalist.


Rosenberg er en av Sveriges mest profilerte skribenter og har vært fast spaltist i avisa Dagens Nyheter og i Klassekampen. Han har også bakgrunn fra den svenske ml-bevegelsen, og på 1990-tallet var han redaktør for tidsskriftet Moderna Tider. Han har vært programleder på svensk tv og har skrevet flere bøker. Nå er han aktuell med boka «Kort opphold på veien fra Auschwitz», hvor han forteller historien om hvordan faren overlevde holocaust og kom til Sverige.


- Hvorfor har det vært viktig for deg å fortelle denne historien?


- Det er et forsøk på å redde min fars skjebne fra glemselen, men dette er ikke bare et personlig anliggende. Jeg har også hatt en ambisjon om å skrive noe som kunne være allmenngyldig og berøre andre, sier Rosenberg.


- Samtidig har dette vært en vanskelig historie å fortelle, mest fordi den er så ufattelig. Vi snakker om et menneske som har gjort erfaringer ingen kan forestille seg.


Et nytt liv


Boka forteller historien om den polske jøden David Rosenberg som ankommer den svenske småbyen Södertälje en sommerdag i 1947. Rosenberg er en av de få som har overlevd et opphold i den beryktede konsentrasjonsleiren Auschwitz.


I Sverige forsøker han å etablere et nytt liv sammen med barn og familie, men han blir innhentet av de skyggefulle historiene fra fortida, og det ender med en tragisk utgang: David Rosenberg overlevde holocaust, men likevel ikke.


I ettertid har Göran Rosenberg forsøkt å rekonstruere hva som skjedde på veien fra den nazistiske utryddelsesleiren til Sverige, for dette var et område i farens liv han visste svært lite om fra før:


- Denne historien har vært som et stort svart hull for meg. Foreldrene mine snakket aldri om det som skjedde. De husket ingenting, eller så ville de ikke huske.


Jakten på sannheten


For å få en bedre forståelse av det som skjedde med sin far, har Rosenberg lest private brev, oppsøkt arkiver og snakket med historikere.


Og etter hvert har han klart å få fram en del dokumentasjon om David Rosenbergs skjebne, og på et vis har han maktet å rekonstruere sin fars fortid:


- De som overlevde holocaust fikk utslettet hele sin fortid. Det som fantes ble fullstendig utradert, som hus og familie. De hadde ingenting å vende tilbake til.


I teksten henvender Göran Rosenberg seg til sin far gjennom å stille spørsmål og tolke hans historie. Slik høres det ut i boka:


«- Stedet som formet deg, finnes ikke lenger, heller ikke menneskene og språket, heller ikke erindringen. Mellom deg og den verdenen du en gang gjorde til din, reiser det seg en mur av smerte som erindringen ikke makter å trenge gjennom».


David Rosenberg møter altså et Sverige som på 1950-tallet er preget av framtidsoptimisme og sosialdemokratiske verdier. Han tar seg jobb på lastebilfabrikken til Scania i Södertälje, men han føler seg ikke hjemme:


- Det er snakk om en radikal hjemløshet, pappa kom til et helt nytt land, og et helt nytt språk. Men Sverige var også et land som nesten var umerket av krigen. Og dette møtet er bokas sentrale tema. Et møte mellom to verdener som viser seg å være uforenlig med hverandre, sier han.


Vrakrester


De som overlevde de nazistiske utryddelsesleirene sitter igjen med erfaringer det er vanskelig å dele med andre, og Rosenberg mener menneskene som har opplevd dette utgjør en egen kategori og sammenlikner dem med skipbrudne og vrakrester:


- De som overlevde Auschwitz er ensomme med sine erfaringer, de har ingen å dele dem med, bortsett fra de andre som hører til kategorien «overlevende». Når man overlever noe slikt må man også gi det en mening. Auschwitz var et sted de aller fleste mistet livet. Dette gjør noe med dem som faktisk overlevde, sier han.


Selv om Rosenbergs tekst har klare litterære kvaliteter, er han er nøye med å understreke at han skriver seg inn i en dokumentarisk tradisjon. Og Rosenberg har lite til overs for spillefilmer og romaner som behandler holocausttemaet:


- Jeg er kritisk til å lage fiksjon av fortellingene til de som overlevde holocaust. Jeg er redd at det skal bli for mye underholdning og at historiene skal bli trivialisert.


En forpliktelse


Rosenberg trekker fram den politiske situasjonen i dagens Europa og mener det er gode grunner til at disse historiene ikke bør trivialiseres. Han hevder også at vi har en klar forpliktelse til å bringe dem fram i lyset:


- Vi må ikke glemme hva Europa er kapabel til. Dette foregikk i et vestlig land som er ganske nær oss i tid. Og jeg mener Europas framtid på ulike vis er avhengig av at vi kjenner til historien. Jeg er bekymret over tendensene i Ungarn, Sveits og Frankrike hvor høyreorienterte grupper er på frammarsj. Men jeg tenker ikke bare på antisemittisme, men også islamofobien og hatet mot det fremmede.


Han tror disse tendensene kan bre om seg dersom den økonomiske krisa i Europa tiltar,


- Frykter du at historien skal gjenta seg?


- Jeg tror ikke vi får en repetisjon av det som utspant seg på 1930-tallet, men jeg tror vi skal legge oss på minnet at vi ikke kan styre historiske hendelsesforløp, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46