Tirsdag 10. april 2012 Utenriks

Fredsplan i tynn tråd

TRUER: Samtidig som Assad-regimet krever garanti fra opprørerne om våpenhvile øker volden ved den tyriske grensa. - Tyrkia vil presse på for å opprette frisoner, sier tyrkisk forsker til Klassekampen.

Syria krevde søndag skriftlig garantier fra opprørerne om at de legger ned våpnene. Syria krevde også at Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia ikke skal støtte opprørsgruppene i landet. Kravet kommer 48 timer før fredsplanen skulle vært satt i verk.


I henhold til planen skal regjeringssoldatene trekke seg ut av byene i dag. To dager seinere skal våpenhvilen tre i kraft. Planen krever ikke at den syriske presidenten, Bashar al-Assad, skal gå av.


Volden øker


Volden har ikke avtatt i henhold til fredsplanen, men snarere økt den siste tida. På mandag skal minst to syrere ha blitt drept og opptil 15 såret i et angrep mot en flyktningleir ved Kilis på grensa til Tyrkia. Tyrkias viseutenriksminister sa mandag til fjernsynskanalen NTV at våpenhvileavtalen er «ugyldig» og at en ny fase i konflikten vil starte.


- Slike angrep vil uten tvil gjøre at Tyrkia presser ytterligere for internasjonal intervensjon. Dersom dette skulle gjenta seg, er det ikke umulig at Tyrkia i siste instans vil handle aleine, sier den tyrkiske forskeren og leder for Senteret for økonomi og utenrikspolitikk, Simen Ulgen til Klassekampen påtelefon fra Ankara.


Annan sjokkert


FN og den arabiske Ligaens utsending til Syria, Kofi Annan, kom med krass kritikk av Assad-regimet, og anklagde regimet for løftebrudd. Han viser til at volden og overgrepene i Syria øker, at dødstallene stiger og at flere drives på flukt.


- Jeg vil minne den syriske regjeringen om behovet for full implementering av planen. Den nåværende opptrappingen av volden er uakseptabel, sa Annan, og ba andre land presse partene slik at blodbadet tar slutt.


Den tyrkiske statsministeren, Recep Tayyip Erdogan, uttalte ifølge den tyrkiske dagsavisen, Hurryiet, at Tyrkia vil «gjennomføre tiltak», dersom Assad ikke gjennomfører planen.


Ulgen mener Erdogan vil alliere seg med andre internasjonale krefter for å presse på for en internasjonal intervensjon i Syria.


Han hevder imidlertid at Tyrkia har andre alternativer. som å opprette frisoner på ingenmannsland mellom de to landegrensene, i området mellom den tyrkisk og syrisk grensa.


- Dersom det syriske angrepet på mandag skulle gjenta seg, vil dette kunne føre til at Tyrkia på egen hånd oppretter frisoner i området mellom de to landegrensene, hevder han.


Selv om Tyrkia ikke ensidig ønsker å opprette dette i dag, kan det komme til å endre seg dersom Halab angripes, familier er delt over grensene og hvis tallet på flyktninger øker kraftig, mener Ulgen.


Truer med tiltak


Over 24.000 flyktninger har allerede tatt seg inn til Tyrkia, og tallet stiger fortsatt, med den økende volden i landet.


Syria har lenge hevdet at opprørsgrupper og desertører får støtte fra disse landene og at våpen smugles inn over grensen. Saudi-Arabia og Qatar har da også tidligere foreslått å støtte militante grupperinger i landet i kampen mot Assad-regimet.


- Det er sant at Tyrkia bistår Den frie syriske hæren med humanitær og logistisk hjelp. Jeg kan verken avkrefte eller bekrefte tyrkisk militær bistand, men Erdogan er neppe villig i å gi garantier til Assadregimet, som han har mistet tilliten til, sier Ulgen.


Opprørerne nekter


Erdogan trodde at «han hadde bygd opp en sterk allianse med Assad», og at «Assad ville ta hensyn til råd fra Tyrkia».


- Tvert imot har Assad ikke gitt uttrykk for at han betrakter Tyrkia som en alliert han tar hensyn til, sier Ulgen.


Lederen for opprørsgruppen Den frie syriske hæren, Riad al-Asaad, sier ifølge NTB, at de vil holde ord og rette seg etter Annans fredsplan. Han sier samtidig at dersom regjeringsstyrkene skulle angripe, «vil vi ta til våpen igjen».


- Regimet kommer ikke til å gjennomføre planen. Den vil ikke fungere, sier han.


Det syriske nasjonalrådet (SNC), en av de opposisjonelle grupperingene, ber FN om å stanse blodsutgytelsene. SNC vil at Sikkerhetsrådet vedtar en resolusjon der man åpner for bruk av artikkel 7 i Genèvekonvensjonene. Den gir mandat til at det kan brukes makt for å beskytte sivile. SNC ber FN «gripe inn raskt».

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46