Onsdag 18. april 2012 Utenriks

Går til felts i oljekamp

KONTROLL: Argentinas president Cristina Fernández «tar en Hugo Chávez» og nasjonaliserer et spanskeid oljeselskap. Spania er i harnisk.

Trøbbel med å innfri EUs og Det internasjonale pengefondets økonomiske diktat, og folkelig harme over at kong Juan Carlos brekker hoften under elefantjakt i Botswana har satt Spania i bevegelse. Men det er Argentinas president Cristina Fernández de Kirchner som skaper den helt store utblåsningen i finanskretsen og blant politikere i Madrid.


Mandag presenterte Fernández lovforslaget for kongressen i Buenos Aires der hun går inn for å renasjonalisere oljeselskapet YPF, som ble solgt til spanske Repsol under president Carlos Saúl Menem, IMFs yndling på 90-tallet.


YPF ble privatisert i 1993 og seinere fusjonert til Repsol YPF i 1999. Argentina krever 51 prosent av Yacimientos Petrolíferos Fiscales og raderer dermed ut det meste av Repsols eierandel på 57,43 prosent, ned fra tidligere 79 prosent. I sine villeste katastrofescenarier fryktet Repsol at aksjeposten kunne bli halvert.


Spanske interesser


Om territoriale krav på Las Malvinas - Malvinene eller Falklandsøyene - er «mucha teología» (mye teologi), rammer kravet spanske interesser hardt på pungen og får andre selskap til å frykte ringvirkningene. Det gjelder både Telefónica og Banco Santandér som Fernandez’ avdøde mann, president Néstor Kirchner, snuste på uten å tørre å gjøre noe med i forbindelse med gjennomgangen av privatiseringsbonanzaen under Menem.


Nasjonaliseringen av YPF er den største overtakelsen siden Kreml la beslag på oljeselskapet Yukos i 2000, ifølge Financial Times, og går lenger enn mange av reforhandlingene av olje- og gasskontraktene som president Hugo Chávez har gjort i Venezuela og president Evo Morales i Bolivia.


Dermed trer Fernández inn i rekken av det som i Washington går under betegnelsen «naturressursnasjonalister».


Rød klut for Madrid


Spania har mobilisert støtte i EU siden konflikten spisset seg til i februar. I forrige uke advarte Madrid om at inngrep i YPF vil bli oppfattet som angrep på Spania. I dag begynner statsminister Mariano Rajoy møter med flere latinamerikanske ledere for å samle diplomatisk støtte mot Argentinas utspill.


Med tanke på helgas toppmøte i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) i Cartagena i Colombia og opprettelsen av den nye samarbeidsorganisasjonen for Latin-Amerika og Karibia (Celac) i desember i fjor, den første demarkasjonslinjen mot USA og Canada siden Monroe-doktrinen i 1823, kan Rajoys fangst bli heller mager.


Forskjellen lar seg lese ut av hvilken støtte Argentina samler i dag i Malvinas-konflikten med Storbritannia. Under krigen i mai 1982 sto Argentina nesten alene i Latin-Amerika.


EU vil bistå i eventuelle forhandlinger som EU går inn for. EUs handelstalsmann John Clancey sier til Financial Times at dersom den argentinske regjeringen tar over YPF, vil det gi «svært negative signaler til investorer, nasjonale og internasjonale, og kan alvorlig skade forretningsklimaet i Argentina».


Lar selskapet blø


Fernández viser alvor ved å ty til presidentdekret i stedet for å vente på to tredels flertall i kongressen. Planleggingsminister Julio de Vido og viseøkonomiminister Axel Kicillof har fått ansvaret for YPF med øyeblikkelig virkning.


Fernández har tatt opp tråden som ektemannen lot ligge etter å ha truet med å renasjonalisere selskap som ikke levde opp til forpliktelsene i kontraktene ved privatiseringen. Regjeringen har flere ganger luftet sin misnøye med Repsols manglende virksomhet og nyinvesteringer. Fernández anklager Repsol for å tappe YPF.


Misnøyen bunner i den voksende regningen for Argentinas oljeimport på grunn av økende underskudd og høye priser på verdensmarkedet. Importen beløp seg i fjor til over ni milliarder dollar og ga et underskudd i handelen i sektoren på vel tre milliarder dollar.


- De ser etter syndebukker og konsentrerer ansvaret på YPF, mens den primære årsaken er regjeringens energipolitikk, klaget tidligere YPF-sjef og tidligere energiminister, Daniel Montamat, til Financial Times i slutten av februar.


Tung andel


Repsol YPFs reserver hviler stadig tyngre på Argentina, særlig etter at det spanske selskapet lot seg presse av skarpe trusler fra Washington om straffeaksjoner om selskapet gikk inn på olje- og gassfelt i Iran - samme behandling som ble Statoil og andre europeiske selskap ble utsatt for.


YPF sto for over tjue prosent av Repsols operative inntekter i 2010, 1,4 milliarder euro.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46