Onsdag 25. april 2012 Utenriks

Islamfrykt er valgvinner

UTE AV SYNE: Amnesty fastslår i en ny rapport at muslimer diskrimineres i Europa, og at en utbredt holdning er at det bare er ok å være muslim så lenge det ikke er for synlig.

Det lønner seg å være islamkritisk i Europa: I land etter land står partier med en sterk brodd mot muslimer sterkt.


Det ferskeste eksemplet er første runde av presidentvalget i Frankrike i helga, der Marine Le Pen sikret seg 18 prosent og en tredjeplass.


I Nederland er det regjeringskrise og kan bli nyvalg etter at Geert Wilders’ Frihetsparti PVV trakk seg som støtteparti for regjeringen etter brudd i budsjettforhandlingene. I Sveits er partiet Sveitsisk folkeparti (SVP) fortsatt største parti i parlamentet etter valget i oktober i fjor. SVP har også gjennom ei folkeavstemning som de foreslo sikret seg folkets støtte for forbud mot minareter.


Diskriminering av muslimer


«I de siste to tiårene har partier som fremmer en antiislamsk diskurs hatt tilstrekkelig suksess i valg til å bli representert i nasjonalforsamlingene i et betydelig antall europeiske land, inkludert Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Sveits og Østerrike», skriver Amnesty innledningsvis i den ferske rapporten «Valg og fordommer: Diskriminering mot muslimer i Europa».


Amnesty har særlig sett på situasjonen for muslimer i Belgia, Frankrike, Nederland og Sveits, og organisasjonen dokumenterer utallige tilfeller av diskriminering.


- Funnene er vel ikke direkte overraskende, sett i lys av den generelle samfunnsdebatten i Europa, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge, til Klassekampen.


- Vi opplever en framvoksende stemning i Europa som er mindre innvandrervennlig, og der muslimer er særlig utsatt. Det er jo en grunn til at man vedtar minaretforbud i Sveits og at det er så stor oppslutning om forbud mot ulike former for muslimsk påkledning der dette blir innført.


- I mange europeiske land er det en utbredt oppfatning at om at islam er greit og muslimer er ok så lenge de ikke er for synlige. Slike holdninger genererer menneskerettighetsbrudd og bør utfordres, sier Marco Perolini, Amnesty Internationals diskrimineringsekspert, i en pressemelding.


Diskriminering


Rapporten fokuserer på at lover som forbyr diskriminering i arbeidslivet ikke er skikkelig implementert i Belgia, Frankrike og Nederland. Arbeidsgivere får lov til å diskriminere med begrunnelse at religiøse klesplagg eller symboler kan forstyrre kunder, eller bryte med firmaets nøytralitet/image. Dette er direkte i strid med EUs antidiskrimineringslovverk, som kun tillater ulik behandling av arbeidstakere dersom arbeidets natur gjør det nødvendig.


- Amnesty mener det er greit å nekte for eksempel politifolk å bruke religiøse plagg, og at sikher ikke kan nekte å bytte ut turbanen med hjelm i jobber der det er nødvendig å bruke hjelm, sier Egenæs.


- Vi mener også at man ikke kan forlange å bruke niqab i passkontroll eller i banken, men er mot at kvinner skal bli arrestert på åpen gate fordi de bruker niqab.


Amnesty mener at europeiske myndigheter bør gjøre mer for å komme diskrimineringen av muslimer til livs.


- Muslimske kvinner blir nektet jobber og jenter forhindret fra å delta i vanlig klasseromsundervisning fordi de bruker tradisjonelle klesplagg, slik som hijab. Menn kan bli avskjediget fordi de har skjeggvekst som assosieres med islam, sier Perolini, og påpeker at i stedet for å kjempe mot slike fordommer så velger politiske partier og offentlige personer altfor ofte å fri til fordommene for å sanke stemmer.


Amnesty siterer sterke vitnesbyrd: En fransk kvinne som bruker hijab fortalte: at «under debatten om niqab-forbud sa en kvinne til meg: ‘Jeg trodde det der var forbudt i Frankrike’. Så skadet hun bilen min».


Andre utsagn er av typen «Etter 11. september sa en kollega at alle muslimer burde bli satt fyr på», og «Ved en anledning spurte en mann meg om jeg likte å spille slave».


Menneskerettsspørsmål


- Det er en menneskerett å uttrykke sin religion innenfor de rammene man ønsker, og det blir helt feil å lage retningslinjer som begrenser dette, sier Egenæs.


- Å bære religiøse eller kulturelle symboler er en del av ytringsfriheten og religionsfriheten. Vi ønsker å få europeiske land som har sluttet seg til disse standardene til å være seg dem bevisst, og se at slik diskriminering av muslimer bryter med menneskerettene og må bekjempes.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.47