Onsdag 8. august 2012 Kultur og medier

Mødrene er blitt sintere

Nye bildebøker for barn tar for seg tabubelagte tema. Mor er mer rasende og svikter oftere enn før, sier forsker Ingjerd Traavik.

Det er ikke lenger den stødige, koselige, arbeidsomme og oppofrende mormora med de åtte ungene som dominerer barnelitteraturens kvinneroller. Boka «På liv og død. Tabu i bildeboka. Analyser og refleksjoner» slår fast at mor oftere og oftere svikter som forsørger.


Førstelektor Ingjerd Traavik har analysert 23 bildebøker, alle skrevet på 2000-tallet. Her har hun sett på hvordan bøkene behandler tabubelagte tema som vold i nære relasjoner, død, barnesorg ved skilsmisse, abort, våknende seksualitet og homofili. Forskeren har funnet ut at selv om man har hatt bildebøker med problematiske morsroller helt siden 1970-tallet, er framstillingen av mor nå mer variert.


Mer raseri


«Pinnsvinmamma» av Kari Saanum og Gry Moursund er et eksempel, sier Traavik.


- Nå kommer det tydeligere fram at det finnes mødre som har et mye større rollerepertoar i samhandling med barna enn før. Mødrene er både sinte, utøver omsorgssvikt og har psykiske problemer. I «Pinnsvinmamma» klipper datteren moras hår, og som en dramatisk følge av dette blir mora et pinnsvin. Hun forsvinner, som pinnsvin, ut i hagen uten å tenke på sin datter. Mora utøver omsorgssvikt og tar ikke hensyn. Hun tenker kun på seg selv og sin egen utfoldelse, sier Traavik.


Det er ikke bare synet på mor som er i endring. Også framstillingen av det kvinnelige lynnet har forandret seg, sier forskeren.


- Både gjennom språk og illustrasjon kommer sinte jenter oftere og klarere til syne. Illustrasjonene viser raseri og negative følelser tydeligere enn før, mener Traavik.


- «Pinnsvinmamma» handler for eksempel like mye om datterens frigjøringsprosess. Hun er rasende på mora. Jeg hadde ikke ventet å finne en så heftig symbolsk framstilling av en liten pikes utvikling.


Skjulte maktstrukturer


Traavik mener bildebøker har et klart fortrinn i å synliggjøre maktstrukturer som ellers er tabubelagt. Måten vold i nære relasjoner behandles på i rettssystemet, er et eksempel på en slik maktstruktur.


- Tatt i betraktning hvordan sakene om vold i nære relasjoner utspiller seg i rettssystemet, for eksempel gjennom det lave antallet dommer og de korte straffene, godtar vi egentlig at krenkelsene ikke er så alvorlige, sier Traavik.


I «Sinna mann» av Gro Dahle og Svein Nyhus, lever Boj i en familie der far slår mor, og der mor forsøker å skjule volden utad.


- Siden «Sinna mann» har fått en del oppmerksomhet, er det ei viktig bok å ta i bruk som innfallsvinkel til det store samfunnsproblemet som vold i nære relasjoner er, sier hun.


Undervurdert verktøy


Problemet er at bildeboka ikke vies nok plass i undervisningen, mener forskeren. Som pedagogisk verktøy er den undervurdert.


- Bildeboka kan brukes mer i skolen. Det er viktig at kompetansen i bilde- og tekstanalyse er høy hos lærere og andre som arbeider med barn. Boka jeg har skrevet er ment som et bidrag til å heve kompetansen, sier Traavik.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48