Mandag 20. august 2012 Innenriks

Målstyring svekker staten

PROBLEM: 22. juli-kommisjonen mener målstyring i politiet fører til feilprioriteringer. Det samme skjer også i andre statlige etater, ifølge Norsk Tjenestemannslag.

22. juli-kommisjonens rapport slår fast at politiet har vært for opptatt av å måle ting som er enkle å måle, mens viktige områder har blitt nedprioritert.


Etter at rapporten ble lagt fram har både forskere og politifolk sluttet seg til kritikken. Men dette er ikke bare et problem i politiet, mener leder i Norsk Tjenestemannslag, John Leirvaag.


Problem i staten


- Mål- og resultatstyring har blitt det rådende styringsprinsippet i hele det statlige området, og i mange etater har det utviklet seg til å bli detaljstyring. I stedet for å styre etter noen få, overordnede mål, må mange virksomheter rapportere på mer enn hundre mål, noe som har svært uheldige konsekvenser, sier Leirvaag.


NTL utarbeidet i vår en rapport om markedsstyring i staten, som ser på konsekvensene av den økende bruken av målstyring og andre markedsmekanismer i offentlig sektor.


Ett problem rapporten peker på er det samme som kommer fram i 22. juli-kommisjonens rapport: målstyringen vrir fokuset til det som kan måles, og ikke nødvendigvis det som er viktig. Dermed rettes innsatsen inn mot å løse oppgaver som måles, og ikke mot det som prioriteres høyest av brukere og folkevalgte.


Velger det enkle


Ett eksempel som trekkes fram i rapporten er fra Skatteetaten, som blant annet har mål på hvor mange bokettersyn de skal gjennomføre.


- De ansatte opplever at presset på å oppfylle måltallet blir så sterkt at de prioriterer de sakene som tar kortest tid for å kunne behandle flest mulig. Dermed kan vanskelige men svært viktige saker bli liggende, noe som kan føre til at de virkelig store fiskene slipper unna, sier Leirvaag.


Han mener også at målstyringen reduserer medarbeiderne i etatene til marionetter, som ikke får mulighet til å bruke den kompetansen de sitter på.


- De ansatte blir detaljstyrt, og det blir lagt lite vekt å den vurderingsevnen de har som fagpersoner. Dette fører til en styring basert på mistillit framfor tillit, og til at de oppfordres til å løpe etter forhåndsdefinerte mål framfor å utføre oppgavene til beste for brukerne.


Eskalert


Leirvaag mener målstyringen i de seinere årene har eskalert i enkelte statlige etater som NAV og Forsvarsbygg.


- Forsvarsbygg har så mange styringsmål at ingen klarer å følge med og levere det som forventes. Og i NAV har det enkelte steder satt seg en kultur som premierer kvantitet framfor kvalitet ved å belønne de medarbeiderne som behandler flest saker, forteller han.


Selv om Leirvaag mener de rødgrønne har greid å reversere markedsstyringen i offentlig sektor på noen områder, er han langt fra fornøyd med arbeidet som er gjort på det som gjelder mål- og resultatstyring.


- Her må den politiske ledelsen se nøye på hva som kan gjøres annerledes. Slik det er nå fungerer ikke offentlig sektor bra nok, og vi ser oss nødt til å rope varsko når styringssystemene hindrer etatene i å gi best mulig tjenester til innbyggerne.


Leirvaag mener det også bør gjøres store endringer i utdanningssystemet.


- Framtidige ansatte og ledere i staten læres nå opp til å tenke ut fra markedsorienterte prinsipper, der målet er å skape overskudd. Her bør vi endre disse utdanningsløpene, slik at de lærer mer om egenarten i offentlig sektor.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49