Mandag 3. september 2012 Innenriks

Velger vekk fagbrevet

MISTER LYSTEN: Jo lengre helsefagelevene er i utdanning, jo mindre lyst får de på yrket, viser ny rapport. Forsker tror mye deltidsarbeid i sektoren skremmer vekk de unge.

Helsesektoren skriker etter flere hender, men av de tusenvis av elever som hver høst begynner på helsefag er det kun mellom 300 og 400 som - når de er ferdig utdannet - vil begynne å arbeide som helsefagarbeidere.


For hvert år i utdanningsløpet er det færre og færre av elevene og lærlingene som ønsker å bli helsefagarbeidere (tidligere kalt hjelpepleiere).


Det viser en ny rapport fra forskningsinstituttet Nifu.


- Elevene vet at dersom de blir helsefagarbeidere, blir de låst til deler av sektoren, først og fremst eldreomsorgen, og at det blir mye deltidsarbeid. Mange som er ute i lære, ser at de er de eneste som jobber heltid, sier Håkon Høst, en av forskerne bak rapporten.


Høyskolen som gjelder


Helse- og oppvekstfag er det mest populære yrkesfaget på videregående skole. Om lag 8000 nye elever begynner på denne studieretningen nå i høst.


Men av elevene som gikk VG2 helsefagarbeider høsten 2007, gikk kun en tredjedel ut i lære.


Og i undersøkelsen til Nifu, svarer kun en fjerdedel av de som går i lære, at de faktisk vil bli helsefagarbeidere. De fleste elevene ønsker seg over på høyskolen for å bli sykepleiere.


Fortsetter trenden, vil bare ti prosent av rekrutteringsbehovet bli dekket i årene som kommer.


- Har høyskolen blitt det nye videregående?


- For ungdom innenfor denne sektoren er det litt sånn at det er høyskoleutdanning som gjelder. Det har blitt overkommelig for mange å bli sykepleiere eller førskolelærere. Men hvor mange skal egentlig ta høyere utdanning? Når det gjelder denne sektoren er jeg usikker på hvor mange vi trenger med høyere utdanning. Jeg tror ikke det løser rekrutteringskrisen. Og det er ikke sikkert folk synes det er meningsfullt å ta en lang, teoretisk utdanning for å jobbe med tungt og rutinemessig pleie- og omsorgsarbeid, sier Høst.


Rigid skille


Rapporten konkluderer blant annet med at fagutdanningene som er rettet mot helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider, ikke evner «i særlig grad å skape den nødvendige identifikasjon og tilknytning gjennom utdanningsløpet».


- Er det noe ved innholdet i utdanningen som gjør at elevene mister lysten på yrket?


- De er egentlig ganske fornøyd med utdanningen, både på skole og i lære. Dette har med arbeidslivet å gjøre. Profesjoner som sykepleiere og førskolelærere dominerer i helse- og barnehagesektoren. De har vært flinke til å ta vare på egne grupper, men det er trangt mellom profesjonene og de ufaglærte. Elevene ser at det er ikke stor forskjell mellom å være faglært og ufaglært, sier Høst.


Han mener fagbrevet har for lav status i helsesektoren.


- Stort sett alle avansementsstillinger krever at du har høyskoleutdanning. Der er det et veldig rigid skille, og man kan spørre seg om det er riktig. Da er det egentlig ikke rom for et fag under profesjonene. Ungdom ser ikke noe hensikt i å ta fagbrevet, og søker seg heller over på høyskolene. Dette er problematisk for sektoren.


Ifølge SSB sine prognoser vil Norge i 2035 mangle mellom 45.000 og 57.000 helsefagarbeidere.


Krevende år


Nifu-rapporten viser at elevene på helse- og oppvekstfag først og fremst søker seg mot sektoren, og ikke yrkesfagene spesielt. De fleste velger påbygging til studiekompetanse etter to år. Og blant disse går nesten halvparten rett videre til høyere utdanning året etter.


Det er en klart høyere andel enn blant elevene i studieforberedende.


Samtidig er påbyggingsåret, slik det er lagt opp, krevende, og en stor andel stryker. Dette er en av grunnene til at regjeringen nå lufter muligheten for at elever med fagbrev skal få begynne på høyskoleutdanning innen sitt fagområde. Dermed vil for eksempel en helsefagarbeider kunne begynne på sykepleierstudiet.


- Dette forslaget er bra for den enkelte, og det er bra fordi det verdsetter yrkesutdanning på linje med studieforberedende. Men hvis det blir hovedmønsteret at man tar syv års pleieutdanning før man er i jobb, er det ganske kostbart, og det innebærer mye overlapping både i teori og ikke minst praksis. Og dette vil helle ikke løse rekrutteringsproblemet. Elevene vil jo konkurrere om de samme studieplassene, sier Håkon Høst.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49