Tirsdag 4. september 2012 Meninger

Makt og demokrati

Fokus

* Prosjektleder Bård Larsen i Civita har gått til angrep på partiet Rødts formuleringer om revolusjon i programmet. Civitas språkbruk er til tider eksaltert, med klare mccarthyistiske overtoner og med hyppige henvisninger til hvordan sosialismen har vært praktisert i Sovjet og Kina, uten å ta høyde for at Rødt faktisk har forsøkt å fri seg fra disse tradisjonene. Likevel mener jeg Larsen pirker bort i noe uavklart i Rødts program, som ikke først og fremst handler om revolusjon, men om hvordan «klassemakt» skal utøves under sosialismen. Til tross for at prinsipprogrammet skriver svært mye om behovet for revolusjon og sosialisme, avklarer det aldri de grunnleggende styringsprinsippene for det framtidige samfunnet. Den tradisjonelle oppfatningen blant marxister var at siden kapitalismen er et klassediktatur, måtte arbeiderklassen opprette et tilsvarende klassediktatur. Dette diktaturet skulle så bane veien for kommunismen, der alle klassemotsetninger var opphevet. Men de fleste sosialister har tatt inn over seg at også under sosialistiske produksjonsforhold må det være et representativt demokrati, maktdeling, ytringsfrihet og mindretallsvern. Dette gjenspeiler seg flere steder i Rødts program, men uten at vi får noen egentlig avklaring på hvordan dette står i forhold til den opprinnelige ideen om «proletariatets diktatur».


*Uten at jeg skal forsøke meg som spindoktor for Rødt, tror jeg hele spørsmålet om klassemakt og konstitusjonell styringsform må avklares i en helt annen grad enn i dag. I den marxistiske tradisjonen kunne «klassemakten» under sosialismen utøves for eksempel gjennom et system med arbeiderråd (sovjeter) eller gjennom et kommunistparti som representerte arbeiderklassen. Ingen av disse modellene har legitimitet i dag, og så vidt jeg forstår, går heller ikke Rødt inn for noen av dem. Samfunnsutviklingen kan skape helt nye konstitusjonelle former vi ikke har sett, men ettersom partiprogrammer lages med utgangspunkt i det vi kjenner til, eller kan forestille oss, må også Rødt avklare hva slags konstitusjonelt system partiet arbeider for. Når Rødt skriver i prinsipprogrammet at arbeiderklassen må stå i spissen for organiseringen og styringen av det nye samfunnet, så er det uklart hva det betyr, ikke som politisk prosjekt - det er helt utmerket - men som konstitusjonell modell. Jeg tror heller ikke noen i Rødt egentlig har noen ideer om hvordan en slik klassestyring skal forankres konstitusjonelt, og de modellene vi kjenner til savner legitimitet. På et enkelt spørsmål om «arbeidermakten» skal kunne overtrumfe flertallsviljen, for eksempel i klimaspørsmålet, så vil det umiddelbart måtte svares nei.


*For sosialister er ikke problemet det representative demokratiet, men at det er altfor mange samfunnsområder som er unntatt fra demokratisk styring. Et representativt demokrati, slik det er beskrevet i Grunnloven, kunne også vært den konstitusjonelle rammen for sosialistiske produksjonsforhold, der makten over de sentrale økonomiske institusjonene er underlagt samfunnskontroll på en helt annen måte enn i dag. Det er også mulig å tenke seg grunnleggende endringer i det norske samfunnet med utgangspunkt i Grunnloven, forutsatt at det store flertallet ønsker seg slike endringer og er villig til å bruke den politiske makten til å gjennomføre dem. Det vil kreve endringer av Grunnloven, men det har stortingsflertallet all rett til å gjøre. Hvis den radikale venstresida i større grad enn i dag velger å slutte opp om det norske demokratiet slik det er kjempet fram gjennom de siste 200 årene, vil det også bli mye klarere at venstresida står for en utvidelse av demokratiet - ikke en innskrenking av det.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49