Tirsdag 11. september 2012 Innenriks

Betaler Afghanistans hær

STØTTE: Fra 2014 skal Norge årlig bruke 150 millioner kroner på afghanske sikkerhetsstyrker. Flere eksperter advarer mot at Norge gir våpen og trening til partene i en framtidig borgerkrig.

Innen 1. oktober skal de norske styrkene trekke seg ut av provinsen Faryab i Afghanistan. Dermed overtar den afghanske hæren, trent opp og betalt av Norge, ansvaret for området.


Det er en plan flere eksperter frykter for at kan gå alvorlig galt:


- Det er fullt mulig at dette ender med at vi har bevæpnet og trent opp soldatene i en framtidig borgerkrig, sier Helge Lurås ved Senter for internasjonal og strategisk analyse.


- Vi har bygd opp en stor og relativt kampdyktig styrke. Men dette er en hær som er fulle av interne motsetninger, og hvis samlede lojalitet til sentralmakten er meget usikker, sier Asle Toje, forsker ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.


Farlig plan


I løpet av 2013 år skal samtlige norske styrker trekkes ut av Afghanistan. Fram mot tilbaketrekkingen har Norge og Nato trent opp afghanske styrker som nå skal overta oppdraget, men det er flere skjær i sjøen for denne planen:


* Afghanistan er ikke i stand til å betale for sin egen hær. Mens hele det afghanske statsbudsjettet er på litt over 1 milliard dollar, vil den afghanske hæren koste mellom 4-8 milliarder dollar hvert år.


* Flere setter spørsmålstegn ved lojaliteten til de afghanske styrkene, og om de vil la seg styre av en sentral regjeringsmakt.


* Lokale krigsherrer kan komme til å overta styringen over hele eller deler av de Nato-trenede troppene i framtida.


- Jeg mener den ensidige satsingen på sikkerhetsstyrker fra 2008 og framover har vært veldig farlig. Den har blitt enda farligere fordi man har hatt så mye fokus på kvantitet, og det ender opp med en forvokst hær som man verken har styring over eller kan finansiere på sikt, sier Prio-direktør Kristian Harpviken.


Frykter splittelse


Presidentvalget i 2014 regnes som den første store testen for et Afghanistan uten Nato-styrker.


Ekspertene Klassekampen har snakket med frykter for konsekvensene dersom den sittende regjeringen må gå av.


- Tilliten til president Karzai og hans regjering er tynnslitt. Mange av regjeringsmedlemmene opprettholder sine egne militære kapasiteter, og det er en stor fare for at den afghanske hæren fragmenteres dersom regjeringen kollapser, sier Harpviken.


Han får støtte fra Helge Lurås.


- Det finnes liten grad av politisk enhet og samhold på regjeringssiden i Afghanistan, og de vil derfor få store problemer med å foreta en konsekvent styring for hæren, sier han.


Skyter på sine egne


Bare i år har 45 Nato-soldater blitt drept av allierte afghanere. Mens Nato-ledelsen selv hevder dette skyldes kulturelle motsetninger, tolker ekspertene det som et alvorlig faresignal.


- Amerikanerne har sluttet å trene med skarpladde våpen sammen med afghanerne, fordi de mistenker at Taliban har infiltrert den nye hæren. Det lover ikke veldig bra for framtida, sier Toje.


- Mye kan tyde på at en god del av dem som skyter på sine utenlandske kolleger, gjør det på eget initiativ, rett og slett i protest mot det de i økende grad opplever som en urettmessig militær operasjon, sier Harpviken.


Helge Lurås advarer mot at dette fenomenet i ytterste konsekvens kan gjøre seg gjeldende for hele avdelinger.


- Det er en viss mulighet for at vi får et Vietnam-scenario hvor de internasjonale styrkene nærmest må skyte seg ut av landet. Når vi ser enkelthendelser hvor soldater retter våpnene mot utenlandske soldater, kan vi i verste fall se hele avdelinger gjøre det samme, sier han.


Krangler om regningen


I vår kranglet Nato-landene om regningen for de afghanske styrkene. Mens USA har sagt seg villige til å betale halvparten, ønsker de større bidrag fra de europeiske medlemsstatene.


Av de 150 millioner kronene Norge skal bidra med, vil 90 millioner gå til politiet, mens 60 millioner går til hæren.


- Vi er fornøyde med at det internasjonale samfunnet vil forplikte seg til å støtte afghanske sikkerhetsstyrker også etter at Isaf-operasjonen er avsluttet og Natos styrker er trukket ut. Vi vil fra norsk side bidra til dette i tillegg til at vi tar sikte på å videreføre det høye nivået på dagens sivile bistand, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre tidligere i år.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49