- Avisene dør før 2025

I dag åpner årskonferansen til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) - hvor avisbransjen, politikerne og medieforskerne samles for å diskutere medienes framtid. Blant de store temaene er overgangen til digitale plattformer - med endringene det medfører for medienes inntekter og rolle i samfunnet.

Det er stor spenning knyttet til lesertallene for norske papiraviser, som legges fram for konferansen i dag.

Erik Wilberg har jobbet som konsulent for mediebransjen i 27 år og er førsteamanuensis på Handelshøgskolen BI i Drammen. Han mener fortsatt nedgang i lesertallene er uunngåelig.

- Jeg har sett på kurvene i 25 år, og de peker dessverre bare i én retning: nedover. Det vil føre til en gradvis overgang til digitale medier. Spørsmålet er bare hvor raskt det går, sier Wilberg.

Han mener vi kan snakke om et nullpunkt for papiravisa i 2025, når mediene i Norge kommer til å være heldigitaliserte.

Ny momssats

MBLs konferanseprogram peker i samme retning: De to hovedsakene er digitale betalingsløsninger og det nye, digitale samfunnsoppdraget. Et presserende spørsmål for avisene er hvordan overgangen til nett påvirker økonomien deres. Flere norske aviser har begynt å ta betalt for det digitale innholdet sitt, men det meste tilbys fortsatt gratis.

Kulturminister Anniken Huitfeldt varslet i vår at en endring i pressestøtten kommer til å åpne for plattformnøytral støtte - og det er grunn til å tro at flere aviser vil velge å satse mer på ei nettavis med betalingsmur, dersom det gir tilgang til flere statlige kroner.

Tidligere i år gikk MBL inn for å innføre en felles, lav momssats for papir- og nettaviser på åtte prosent.

På årets konferanse er det håp om at kulturministeren bruker tida på talerstolen i morgen til å snakke om en endring i momssatsen for digitale medier.

Momssatsen er 25 prosent for nettaviser, mens papiravisene har momsfritak. En lav, felles sats vil derfor være en ytterligere fordel for nettmediene.

- Nødvendige kutt

Å finne nye inntekter på nett vil bli en utfordring i en digital mediehverdag, mener Wilberg. De store mediehusene har allerede varslet store kutt i sine budsjetter.

- Jeg tror Schibsted har sett dette komme lenge. Konsernet gjør nå de nødvendige tilpasningene - det samme gjør Amedia. Det er ikke noe hokus pokus - de må alle gjennom en strukturtilpasning.

Vi vil i framtida se både mindre redaksjoner og færre aviser, mener han.

- Man vil ansette journalister med multimedieferdigheter som kan publisere på flere plattformer. Hvem som overlever, er avhengig av hvem som klarer å tilpasse seg, sier han.

Wilberg mener dette vil styrke den offentlige debatten, i motsetning til hva mange frykter.

- Man ser allerede denne endringen på nett - folk ønsker å delta og kommentere. Jeg tror ikke det blir mindre offentlig debatt, men vi får flere plattformer å publisere på. Det er som de sier i utredningen fra mediestøtteutvalget, det er «lett å komme til orde, men vanskelig å bli hørt».