Tirsdag 9. oktober 2012 Innenriks

Sigbjørn Johnsen-effekten

BREMSER: Etter at Sigbjørn Johnsen (Ap) tok over roret i Finansdepartementet, har veksten i offentlig forbruk bremset kraftig.

- Det er ikke tid for å tråkke på gasspedalen nå, sa finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) da han i går la fram regjeringens statsbudsjett for 2013.


Det kan stå som en passende overskrift for dem som i framtida skal oppsummere Johnsens politikk i Stoltenberg II-regjeringen.


Etter at han tok over som sjef for statsfinansene fra daværende SV-leder Kristin Halvorsen i 2009 har nemlig veksten i offentlig forbruk stupt:


* I perioden 2006-2009 vokste det offentlige forbruket med 145,6 milliarder kroner.


* I perioden 2010-2013 vil offentlig sektors forbruk - forutsatt at det går slik regjeringen vil - ha vokst med 76,1 milliarder.


Full fres i privat sektor


Veksten i det private forbruket har derimot vært formidabel i hele den rødgrønne regjeringsperioden. Under Halvorsen vokste det private konsumet med 219,6 milliarder kroner. Under Johnsen ligger det private konsumet an til å vokse med til sammen 201,9 milliarder.


I sitt nyeste budsjett legger regjeringen opp til å videreføre en langsiktig trend, som har vart siden starten av 1990-tallet: At veksten i privat forbruk er langt høyere enn veksten i offentlig forbruk.


I perioden 1991-2000 lå veksten i privat forbruk på 3,4 prosent, sammenliknet med tre prosent vekst i offentlig forbruk. I perioden 2001-2009 fortsatte den private veksten å ligge på 3,4 prosent, mens den offentlige veksten sank til 2,6 prosent. Fra 2010-2013 holder den private veksten seg på samme høye nivå (3,4), mens veksten i offentlig forbruk nå er nede i 1,8 prosent i snitt årlig.


Ikke bare finanskrisa


Kristin Halvorsens periode som finansminister omfatter også de to årene da den internasjonale finanskrisa for alvor slo til - 2008 og 2009. Under krisa fattet regjeringen vedtak om en rekke kraftfulle tiltak for å motvirke nedgangen, noe som førte veksten i offentlig forbruk til et foreløpig høydepunkt på 42,9 milliarder i 2009. Samtidig sank veksten i privat forbruk brått fra 2008 til 2009, fra 45,3 milliarder kroner i vekst i 2008 til 23,9 milliarder i vekst i 2009.


Men også før finanskrisa slo til, lå den rødgrønne regjeringens satsing på offentlig forbruk høyere under Halvorsen enn under Johnsen. I 2006 plusset regjeringen på offentlig konsum med 30,7 milliarder, i 2007 var veksten 31,1.


Til sammenlikning har Johnsens mest sjenerøse budsjett, sett fra offentlig sektors perspektiv, kun gitt en vekst på 27,2 milliarder. For 2013 planlegger regjeringen en vekst i offentlig forbruk på kun 12,5 milliarder.


Handler om prioritering


- De rødgrønne ble valgt for en offensiv satsing på velferd, og det er veldig synd om det svekkes nå. Det stilles stadig større krav til omsorgstjenester, og da må vi tørre å prioritere. Da kan vi ikke ha klampen i bånn på den private kjøpefesten. Det handler om å prioritere mellom offentlig og privat vekst, sier daglig leder i tenketanken Manifest Analyse Julie Løderup til Klassekampen.


Hun mener den svakere veksten i offentlig forbruk har en klar bakside.


- Den rødgrønne regjeringen ble valgt for å gjennomføre storstilte prosjekter som barnehageløftet, som krevde stor vekst i offentlig sektor. Det er synd om man ikke nå finner nye prosjekter man kan gå løs på. Det er ikke tvil om at vi kommer til å ha godt utbygde velferdstjenester også i framtida. Spørsmålet er om de skal være privat eller offentlig organisert. Forholdet i statsbudsjettet avgjør den utviklingen.


- På hvilken måte?


- Man har en gitt mengde arbeidskraft i Norge, og har man større vekst i privat sektor, blir det mer penger til å ansette baristaer og telefonselgere, i stedet for hjelpepleiere og førskolelærere.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49