Lørdag 13. oktober 2012 Meninger

Malplassert

Dagens leder

* Ikke siden den andre verdenskrigen har de sosiale spenningene mellom folk i Europa vært større enn i dag. EUs prestisjeprosjekt, euroen, har skapt dype, kaotiske tilstander og sosiale opprør i Sør-Europa, og protestene er langt på vei rettet mot EUs egen krisepolitikk som påtvinges landene. Fredsprisen til EU må derfor være en av de mest malplasserte prisutdelingene i den norske Nobelkomiteens historie, til tross for at konkurransen her er knivskarp. Utdelingen var mulig på grunn av Aagot Valles sykefravær og den bærer Thorbjørn Jaglands umiskjennelige signatur. Hensikten er også like åpenbar som den er forfeilet, å stoppe det sosiale opprøret ved å snakke om noe annet: EUs rolle som fredsskaper.


* Formålet med den europeiske kull- og stålunionen var å binde rustningsindustrien i Tyskland og Frankrike sammen, og kan således karakteriseres som et forsøk på å bilegge konflikter i Europa. Men da kommer fredsprisen i tilfelle 60 år for seint og med gal adresse. EU er heller ikke årsaken til at det europeiske kontinentet ikke har vært preget av storkrig de siste 60 årene. Det var de allierte, anført av USA, Sovjet og Storbritannia, i samarbeid med nasjonale motstandsbevegelser, som beseiret og seinere avrustet Tyskland i 1945. Det tyske nederlaget og den påfølgende rekonstruksjonen av de to tyske statene, seinere et forent Tyskland, har vært avgjørende for utviklingen av etterkrigstidas Europa. Fredsforskeren Jan Øberg har rett når han sier at Nobelkomiteen her konsekvent blander sammen hva medlemsland og EU selv har stått for. Hvis vi skulle ha tatt den norske Nobelkomiteen resonnement på alvor, ville det ha vært like relevant å gi prisen posthumt til Sovjet og Comecon, som sørget for fred på Balkan i hele etterkrigstida.


* Europa står overfor enorme utfordringer, med krise og sosial misnøye. Det skyldes utviklingstrekk i kapitalismen, men også i EU-konstruksjonen selv, som i stedet for å være en problemløser, forsterker negative utviklingstrekk. Slik sett er EU å likne med Habsburgmonarkiet før 1918, som også gapte over for mye, og som derfor kollapset under vekten av sin egen tyngde.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49