Onsdag 7. november 2012 Kultur og medier

Alle vil ha litteraturhus

Oslo-suksessen sprer seg over det ganske land: Siden 2007 har ti norske byer fått litteraturhus.

Kort tid før Norges første litteraturhus åpnet dørene i 2007, sto deler av Fredrikstad sentrum i lys lue. Da røyken hadde lagt seg, lå en av byens mest sentrale tomter ledig, og hadde det ikke vært for at direktøren i eiendomsselskapet Fredriksborg var til stede da Litteraturhuset åpnet i Oslo, hadde kanskje Østfold-byen fått nok et vanlig næringsbygg med leiligheter på toppen.


I stedet får den altså Litteraturhus Fredrikstad, som åpner 25. januar og så vidt rekker å komme i gang før Litteraturhus Bergen inviterer til storslagen åpning med Siri Hustvedt og Paul Auster bare en uke seinere.


Rask prosess


Fra ideen lå på bordet til åpningen av det 2900 kvadratmeter store lokalet, har det gått knappe seks år. Det er raskt, men ikke for raskt, mener daglig leder Merete Lie.


- Selv om prosessen har gått veldig fort, er det gjort et grundig forarbeid. Fredrikstad har tidligere hatt en lang rekke godt besøkte litteraturarrangementer, og nå har vi behov for en mer permanent arena, sier hun.


Liknende behov finnes tydeligvis også i andre byer: Både Moss, Lillehammer, Skien og Odda har fått litteraturhus i ulike former. Mens Moss og Odda har egne, fysiske hus, låner Litteraturhus Lillehammer lokalene til byens bibliotek. Planer om Litteraturhus er i ferd med å bli konkretisert også i Tromsø, Stavanger og Trondheim. Tromsøs hus åpner sannsynligvis neste høst, mens prosjektene ikke er kommet fullt så langt i Trondheim og i Stavanger.


Uten eget hus


I Stavanger er litteraturhuset i praksis allerede i drift, men uten å ha et eget hus, forteller daglig leder Ingeborg Sanner.


Hun står i spissen for prosjektarbeidet som i 2016 skal ende med en utredning om hvordan et litteraturhus kan implementeres i byen, som allerede kan skilte med å ha et av landets best fungerende biblioteker.


- For oss vil opprettelsen av et eget Kielland-senter være sentralt for litteraturhusarbeidet. Det skal komme i tillegg til biblioteket og ikke erstatte det, sier hun.


Det gis ingen statlige midler til etablering av litteraturhus, og Stavanger er en av få byer som foreløpig jobber uten midler fra stiftelsen Fritt Ord. Inntil nå har man klart seg med penger fra kommunen.


- Vi har ikke ønsket å søke om penger før vi vet akkurat hva det blir. Sånn sett jobber vi litt motsatt av alle andre, sier Sanner.


Et nytt behov


Litteraturhuset i Fredrikstad har på sin side nylig fått to millioner kroner i oppstartsstøtte fra Fritt Ord. At så mange litteraturhus dukker opp, ser Merete Lie som en direkte konsekvens av det veldrevne litteraturhuset i Oslo.


- Det ser ut som om litteraturhusene dekker et behov man ikke la merke til før. Det handler blant annet om å skape gode møteplasser, noe bibliotekene også er, men uten de kommersielle komponentene som kafeer og bokhandler. Jeg tror det er et tegn på at folk har lyst til oppleve andre ting: høre diskusjoner, treffe forfattere og liknende. Men for å lykkes er vi avhengige av stor variasjon og av at vi når både unge og gamle, sier hun og understreker at Litteraturhus Fredrikstad skal samarbeide med byens bibliotek.


- Sammen kan vi generere et større publikum. Det er en god ting for en såpass liten by, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.50