Tirsdag 27. november 2012 Innenriks

Krever hardere straffer

SLIPPER: Arbeidsgivere som utsetter ansatte for risiko slipper unna med bagatellmessig straff. Nå ønsker fagbevegelsen strengere lover.

- De fleste arbeidsgivere får mer straff om de er feilparkert ved arbeidsplassen enn om de svikter og en ansatt får skade. Det er fullstendig galt i forhold til vanlig rettsoppfatning, sier Steinar Krogstad, forbundssekretær i Fellesforbundet, til Klassekampen.


I fagbevegelsen er det stor bekymring over sikkerheten på norske arbeidsplasser. Hvert år skades hundrevis alvorlig på jobben. De som har ansvaret - arbeidsgiverne - får sjelden straff. De gangene det blir straffereaksjoner er det vanligvis små bøter.


Slipper billig unna


I en fersk pamflett om arbeidsmiljøloven, utgitt av tenketanken Manifest Analyse, tar lagdommer Rune Bård Hansen, som har utgitt bok om arbeidsmiljøkriminalitet, til orde for hardere straffer mot arbeidsgivere som setter sine ansatte i fare.


- Etter mitt syn er det for få saker som behandles med den strenghet som hadde vært nødvendig. Det å straffe farlig uaktsomhet kan fungere allmennpreventivt, sier han til Klassekampen.


Han peker på at strafferammene for grove brudd på arbeidsmiljøloven er lav, også når ansatte dør som følge av arbeidsgivers uaktsomhet. Mens økonomisk kriminalitet kan føre til fengselsstraffer på inntil tolv år, er maksimal straff for arbeidsmiljøkriminalitet to år i fengsel.


- Strafferammen bør skjerpes, så den kommer på linje med andre sammenliknbare felt. I tillegg bør det innføres en anmeldelsesplikt for Arbeidstilsynet i saker som angår alvorlig trussel for liv eller helse, sier Hansen.


Frykter flere dødsfall


I en rapport fra september i år stadfester Arbeidstilsynet at det har vært en kraftig økning i antallet arbeidsulykker og dødsfall blant utenlandske arbeidere i Norge. De skader seg dobbelt så ofte og har høyere risiko for å dø på jobben.


Steinar Krogstad frykter at krisa i Europa og den voldsomme arbeidsinnvandringa vil gjøre situasjonen verre.


- Krisa i Europa og den frie bevegelsen av arbeidskraft gjør at arbeidstakere er villig, på grunn av rein nød, til å ta jobber som er uakseptable.


- Frykter du at flere liv vil gå tapt?


- Ja. Det frykter vi. Heldigvis går det bra de fleste gangene, men noen ganger går det liv tapt. Det har også vært noen tilfeller hvor arbeidsgiver ikke har forsikret arbeidstakeren. Dette er mest vanlig hvis arbeidstakeren er blitt registrert som selvstendig næringsdrivende uten at vedkommende selv har vært klar over det. I slike tilfeller vil familiene sitte igjen på bar bakke.


Flere trafikkulykker


Det er industri- og byggevirksomhet, områder der Fellesforbundet organiserer arbeiderne, som har flest skadde per sysselsatte. En annen sektor med høy ulykkesfrekvens er transport.


Nestleder Lars Johnsen i Transportarbeiderforbundet sier at det også i transportsektoren går hardest ut over utenlandske arbeidere.


- Når det kommer utenlandske biler inn med blankslipte sommerdekk uten kjetting, så vet selskapene som hyrer inn transportørene hva de går til. Pris er overordna og liv og helse er underordna. Det burde straffes mye strengere, sier han.


I dag er det sjåførene som får skylda i mange tilfeller, påpeker han.


- Vi skal ikke underslå at sjåførene har et ansvar for ansvarlig kjøring. Men sjåfører som er pressa og vet at de kan miste jobben, tar risikoer. Dermed, så lenge den som er arbeidsgiver og oppdragsgiver ikke straffes, så går dette videre. Både oppdragsgiver og arbeidsgiver bør straffes mye strengere. De gjør det med fullt overlegg, ut fra prisvurdering. Sjåførene gjør ikke dette fordi de vil, men fordi de blir presset av markedet til å gå på akkord med sikkerheten.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.50