Lørdag 29. desember 2012 Kultur og medier

Full strid om sakprosa

Den statlige støtten til sakprosa svekker kvaliteten på litteraturen. Det mener Pax-forlegger Bjørn Smith-Simonsen, en av flere som nå går ut mot innkjøpsordningen.

- Kulturrådet skygger unna de tyngre bøkene, sier forlegger Bjørn Smith-Simonsen i Pax forlag til Klassekampen.


Kritikken hagler mot de statlige innkjøpene av sakprosabøker til folkebibliotekene. Viktige litterære verk blir oversett av Kulturrådet, hevder flere. Bøkene som er dyre og tidkrevende å lage, får ikke den støtten den trenger, ifølge forleggeren.


- Ordningen burde inspirere forlagene til å satse på de mer krevende utgivelsene, sier Smith-Simonsen.


Satser på det lette


I 2012 ble rundt 80 bøker kjøpt inn. Listen omfatter alt fra «Torsk. Fisken som skapte Norge» til Thomas Hylland Eriksens «På stedet løp!» og Kristopher Schaus bok om 22. juli-rettssaken. Selv om ordningen utgjør en stadig viktigere støtte til norsk sakprosa, angripes den nå på flere fronter.


Litteraturkritiker Espen Søbye trekker fram Per Hems biografi om juristen Paal Berg, «Megleren», én av bøkene som ikke kom med i årets innkjøp.


- Det er klart at det blir mindre interessant for forleggerne å satse på tyngre utgivelser når en slik bok blir forbigått av alle de andre, dårligere bøkene som ble kjøpt inn i år, sier han.


Søbye retter også krass kritikk mot ordningen i siste utgave av Morgenbladet. Når de viktige bøkene ikke støttes, fungerer den mot sin hensikt, hevder han.


- Hovedproblemet er at ordningen mangler en profil. De har tatt alle mulige hensyn for å sørge for at den ikke skal bli utsatt for kritikk, sier han.


- Men nå er ordningen likevel omstridt?


- Ja, fordi juryen tar hensyn til andre ting enn litterær kvalitet. Eksempelvis tar den hensyn til bredde, forfatterens kjønn og målform. Det burde være kvalitet som skal avgjøre innkjøp og ikke alle disse andre kravene om at man må ta hensyn til ulike grupper for at ordningen ikke skal bli skjev.


- Dårligere bøker


Siste nummer av tidsskriftet Prosa spør om innkjøpsordningen forsømmer den originale litteraturen - når den henvender seg til et allment publikum. Og i Klassekampen i går gikk litteraturviter Wenche Larsen ut mot ordningen fordi Karin Moes bok «Skrifter» ikke er kjøpt inn til bibliotekene. Fellesnevneren for kritikken er at Kulturrådets innkjøpsliste ikke tar hensyn til viktige litterære verk.


Ifølge forlegger Bjørn Smith-Simonsen er kvaliteten på norsk faglitteratur generelt blitt dårligere enn for fem år siden.


- Riktignok er det en tendens å satse på lettere litteratur over hele Europa, men min oppfatning er at innkjøpsordningen ikke burde underbygge tendensen, sier han.


At sakprosa omfatter alt fra biografier til faglitteratur, gjør den vanskelig å bedømme for Kulturrådet, mener Smith-Simonsen. Forleggeren poengterer at Kulturrådet er best på kultur, men ikke så gode på andre områder. Det har ifølge Smith-Simonsen gått fram av andre støtteordninger. Han trekker fram hvordan Morgenbladet har fått økt støtte på grunnlag av litterær kvalitet.


Etterlyser kriterier


- Kulturrådet har delt ut penger på grunnlag av den litterære kvaliteten i avisen - når det i hovedsak er en ordning som skal styrke ytringsfriheten, ikke kvalitet, sier han.


Liknende mangel på tydelige kriterier mener Pax-forleggeren også preger innkjøpsordningen for sakprosa. I løpet av de åtte årene den har eksistert, har Smith-Simonsen ennå ikke sett noen sammenheng mellom hvorfor noen bøker blir kjøpt inn og andre bøker ikke blir det.


- Som forlegger har jeg ikke sett noen positiv konsekvens av innkjøpsordningen for sakprosa. Jeg er like overrasket hvert år over hva som velges ut og ikke. Men jeg har åpenbart en annen forestilling om hva ordningen skal være, sier han.


Leder for Kulturrådets vurderingsutvalg, Dag Gjestland, ønsker ikke å kommentere saken overfor Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.51