Lørdag 26. januar 2013 Innenriks

Smuler til mødrene

AVSPIST: Godt under ti prosent av betalingen for surrogati går til den indiske surrogatmoren, viser ny forskning.

Stadig flere norske barn fødes ved hjelp av indisk surrogatmor. I 2010 ble 17 norske barn født av surrogatmor i India. I fjor var tallet 34.


Nå viser ny forsking at surrogatmødrene får svært lite av den totale summen norske foreldre betaler. Avhengig av hvor mange forsøk man trenger og hvor stor sykehusregningen blir har norske surrogati-turister betalt opp mot en halv million kroner for oppholdet totalt. Surrogatmødrene får mellom 10.000 og 40.000 kroner.


«Løft ut av fattigdommen»


- Flere av surrogatene jeg har snakket med mener de får dårlig betalt tatt i betraktning hvor krevende jobben er og hvor verdifullt resultatet er for foreldrene, sier Kristin Engh Førde, stipendiat ved institutt for samfunnsmedisin ved UiO.


Hun er på feltarbeid i Mumbai i India for å skrive doktorgrad om de indiske surrogatenes livsvilkår og erfaringer. Førde er spesielt interessert i relasjonen mellom surrogatene og de intenderte foreldrene.


Ifølge en forskningsrapport fra Centre for Social Research (CSR) i New Delhi tjener surrogatmødrene fra 14.000 til 40.000 kroner. Rapporten er den mest omfattende studien hittil og anslår at de intenderte foreldrene betaler fra 50.000 til 200.000 kroner til klinikken som formidler tjenesten.


- I motsetning til det som iblant blir hevdet, at surrogati gir indiske kvinner «et løft ut av fattigdommen» eller forandrer deres liv for alltid, er mitt inntrykk så langt at bare et lite fåtall får en varig endring i sin økonomiske situasjon, sier Førde.


Rundt 2007 skjedde det en eksplosiv økning i antall utlendinger som benyttet seg av indiske surrogater. Man vet ikke med sikkerhet hvor mange det er snakk om, men anslår internasjonalt et handelsvolum på 500 millioner dollar i året.


Begrenset av klinikken


Førde opplever at mange av de intenderte foreldrene er opptatt av surrogatmorens vilkår og at de fleste forsøker å forsikre seg om at hun blir godt ivaretatt. Dette gjelder også for intenderte foreldre fra andre land enn Norge. Ifølge CSR vil utlendingene gjerne besøke surrogaten flere ganger i løpet av graviditeten, men får i realiteten møte henne én eller to ganger.


Det medisinsk enkleste ved surrogati er å la den indiske surrogatmoren bære fram et barn med eget egg, såkalt tradisjonell surrogati. Ifølge rapporten fra CSR er denne metoden forbudt ved indisk lov, men like fullt vanlig. Barnet som fødes er genetisk og biologisk i slekt med surrogatmoren. Å bruke et befruktet egg fra en annen kvinne er dyrere fordi surrogaten da må gå på medisiner for at kroppen skal skjønne at den er gravid. Kun 30 prosent benytter denne metoden, ifølge CSR.


Får ikke hjelp i etterkant


Svangerskap og fødsel innebærer risiko for liv og helse, og denne risikoen er ikke alltid tatt høyde for i surrogatikontrakten. Forskningen fra CSR viser også at surrogatene bindes av kontrakter det er vanskelig å komme seg ut av når de først er signert. Kontrakten utformes som en avtale mellom surrogatmor og de intenderte foreldrene, uten å skrive inn klinikkens rolle. På denne måten unngår klinikken juridiske vanskeligheter og åpenhet i prosessen.


Surrogatmødrene er ofte ikke er klar over hvilke juridiske rettigheter de har. Halvparten er analfabeter og de har dessuten sjelden råd til advokat, om problemer skulle oppstå.


- Jeg møter stadig surrogater med helseplager etter svangerskapet som ikke får hjelp med disse, enten fordi ingen tilbyr hjelp, eller fordi de ikke vet hvor de skal henvende seg, sier Førde.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.51