Mandag 4. februar 2013 Innenriks

Halvparten vil krige

KLARE: Halvparten av alle nordmenn vil sende norske militære styrker til Nord-Afrika for å bekjempe ekstreme islamister, viser en ny meningsmåling.

43 prosent av befolkningen er for å sende norske militære styrker til Nord-Afrika, viser en meningsmåling utført av Sentio for Klassekampen. 41 prosent er mot.


Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) tror angrepet på Statoils gassanlegg i In Armenas i Algerie har formet opinionen.


- Etter terrorangrepet i Algerie har mange fått øynene opp for sikkerhetsutfordringene i dette området, så det kan være medvirkende til oppslutningen om deltakelse. Mange ser at terror andre steder også angår oss, sier forsvarsministeren.


Meningsmålingen er gjennomført en drøy uke etter at radikale islamister angrep anlegget, og krevde at Frankrike skulle trekke sine militære styrker ut av Mali. Fem norske statsborgere mistet livet i angrepet.


Avgjør ikke for Norge


Strøm-Erichsen hevder imidlertid at angrepet ikke får innflytelse på regjeringens beslutning om hvorvidt Norge skal sende styrker til Mali.


- For vår del er eventuell deltakelse i Mali helt uavhengig av terrorangrepet. Vi har snakket lenge om Mali, faktisk før FN vedtok sin resolusjon. Lenge har det vært på blokka at vi kunne bli spurt om et bidrag, sier hun.


Handler ikke om religion


Spørsmålet som er stilt i meningsmålingen er: «Er du for eller mot at Norge bidrar med militære styrker i konflikten med ekstreme islamister i Nord-Afrika?»


Mali-forsker ved Christian Michelsens Institutt, Eyolf Jul-Larsen, advarer mot å se konflikten i Mali og i Nord-Afrika kun som en konflikt med ekstreme islamister, og tror spørsmålsstillingen kan virke ledende.


- Veldig mye av det som i dag framstår som en religiøs konflikt er en gammel etnisk konflikt mellom tuareger og resten av det maliske samfunnet. Selv om konflikten i stor grad har blitt sauset inn i en islamistisk retorikk handler konflikten i større grad om landområder og politisk marginalisering, sier han.


Han mener islamistene vil miste fotfestet sitt i regionen om den bakenforliggende konflikten får en løsning.


- Hvis du i den konkrete situasjonen i Mali i dag gjenopptar forhandlinger med tuaregene om politisk autonomi og landområder da vil islamistene også svekkes, for de er i stor grad avhengige av tuaregenes støtte for å kunne operere i disse områdene, sier han.


- Misvisende framstilling


Jul-Larsen mener pressedekningen i Norge av både konflikten i Mali, og særlig terrorangrepet i Algerie, har vært særs misvisende.


- Du fikk inntrykk av at dette var et angrep mot Norge og Statoil. Hadde du spurt gisseltakerne, er jeg ikke sikker på at de hadde visst hva Statoil var. For dem var Norge totalt uvesentlig i dette, sier han.


I sin redegjørelse til Stortinget 23. januar kalte statsminister Jens Stoltenberg Algerie-angrepet det verste angrepet i fredstid på norske økonomiske interesser utenfor Norge


- Terroristene skal ikke lykkes med å nå sine mål. De skal ikke bestemme hvordan vi lever, hvor norske selskaper opererer eller hvilke land vi samarbeider med, sa Stoltenberg da.


Menn mest krigslystne


Meningsmålingen viser at oppslutningen om å sende norske militære styrker er størst blant menn under 30 som stemmer på Frp.


55 prosent av mennene er for, mens bare 31 prosent av kvinnene ønsker at Norge deltar militært. For de under 30 år er 51 prosent for norsk deltakelse, mens bare 31 prosent av de over 60 er for. Frp-velgerne er mest ivrige, med 71 prosents oppslutning.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.51