Tirsdag 5. februar 2013 Kultur og medier

Vil ha mødre på banen

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) vil at flere jenter med minoritetsbakgrunn skal velge en kunstnerkarriere. Hun tror mødrene kan spille en avgjørende rolle.

- Mødrene spiller en nøkkelrolle dersom flere jenter med minoritetsbakgrunn skal velge en kunstnerisk yrkesvei, sier kulturminister Hadia Tajik.


I Klassekampen lørdag etterlyste artisten og filmskaperen Deeyah Khan flere kvinner med pakistansk bakgrunn som var villige til å prøve seg som sangere, kunstnere og ballerinaer. Khan, som selv har pakistansk bakgrunn, gjorde karriere som popartist i Norge på 1990-tallet, men måtte flykte fra Norge etter trusler og trakassering.


Omdømme


Kulturminister Hadia Tajik opplever Khans etterlysning som betimelig. Kulturelle holdninger og strukturer er blant årsakene til at så få pakistanske jenter velger en yrkesvei innen kunsten, mener hun.


- I kollektive kulturer er familiens omdømme sentralt. Familiens omdømme er også familiens kapital, og veivalgene til jentene i familien har i stor grad betydning for denne kapitalen. Det kan innebære store begrensninger på jentenes valgfrihet, sier Tajik, som selv har pakistansk bakgrunn.


- Har du selv gjort slike erfaringer?


- Jeg er generelt restriktiv med å fortelle om mine egne erfaringer, men jeg er opptatt av dette både som privatperson og som kulturminister.


Jenter med pakistansk bakgrunn blir ofte oppfordret av familien til å gyve løs på studier som medisin og juss. Mens leger og advokater er respekterte yrkesgrupper, møter ikke dansere og skuespillere samme anerkjennelse, spesielt ikke om det er jentene som velger en slik yrkesvei:


- Vi må innse at jenter fra kollektive kulturer står overfor spesielle utfordringer, og her kan mødrene spille en viktig rolle. Jeg tror mange mødre selv har hatt ambisjoner, som de har lagt på is på grunn av en far, onkel eller hensyn til omdømmet. Dessuten er de er ofte forhandlingsleddet mellom far og datter i familien, og det er nettopp i den rollen mødrene bør bli mer bevisste som støttespillere for sine døtre.


- Hva kan du som kulturminister gjøre?


- Først og fremst anerkjenne de utfordringene jenter fra kollektive kulturer står overfor. Men jeg må samtidig være med på å utfordre disse holdningene og vise at jeg er en alliansepartner for dem som for eksempel velger å satse på et skuespilleryrke. Som kulturminister kan jeg også være med på å gi indirekte støtte.


I emning


Et eksempel på slik indirekte støtte er regjeringens bevilgninger til prosjektet «Det multinorske», som er en treårig skuespillerutdanning for studenter med ikke-vestlig bakgrunn.


- «Det multinorske» rekrutterer aktivt skuespillere med minoritetsbakgrunn, men mange jenter vil aldri finne veien dit om vi ikke også fjerner de mentale barrierene. Derfor er også eksemplets makt viktig, og her er det ting i emning.


I løpet av de siste årene har det dukket opp flere kvinner med minoritetsbakgrunn både på fjernsyn og teaterscener. Blant andre den norskindiske danseren og skuespilleren Lavleen Kaur, som har spilt i sceneversjoner av Ibsen-stykkene «Et dukkehjem» og «Hedda Gabler»; og den norskpakistanske skuespilleren Hina Zaidi, som ble kjent gjennom tv-serien «Taxi» og som nå spiller i teaterstykket «Søstra Mi» på Riksteatret.


- Disse jentene viser i kraft av sitt virke at det er mulig å få det til, og de kan være med på å gjøre handlingsrommet større for andre jenter med samme bakgrunn, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.51