Torsdag 7. februar 2013 Kultur og medier

Langer ut mot forskere

Tidligere norske venstreradikalere som nå forsker på Midtøsten, romantiserer muslimske ekstremister. Det hevder religionssosiolog Alexandra Larsen.

- Midtøsten-forskere med venstreradikal fortid går for langt i forsvare islamister, sier Alexandra Larsen, religionssosiolog og stipendiat ved Universitetet i Agder.

Flere konflikter pågår i Midtøsten nå. Men også fagfeltet Midtøsten-studier er preget av uenighet.

I dag deltar Alexandra Larsen på et seminar om venstreekstremisme i Oslo, i regi av Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati - med professorene Bernt Hagtvet og Øystein Sørensen i spissen.

Larsen mener at flere av de som har forsket på Midtøsten har gått for langt i å romantisere det som foregår i regionen:

- Faget er preget av fordommer, og mange av forskerne bagatelliserer ekstremistiske bevegelser, som for eksempel Det muslimske brorskap i Egypt, sier Larsen.

- Et rosenrødt bilde

Hun mener Midtøsten-forskere, som Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo, tegner et rosenrødt bilde av regionen:

- Utvik mener det muslimske brorskap kan sammenliknes med en kristenkonservativ bevegelse. Han påstår at islamismen moderniserer den politisk aktiviteten og at den skaper økonomisk utvikling og mer individuell frihet. Men realiteten er det motsatte. Det muslimske brorskapet har brukt de demokratiske spillereglene for å komme til makten, for så å sette rettssystemet ut av spill ved å innføre sharialov, hevder hun.

Larsen trekker fram Utviks bakgrunn som medlem i AKP (m-l) som en årsak til denne holdningen:

- Forskere med en klar politisk slagside er symptomatisk for Midtøsten-forskningen, hvor venstreradikale har hatt et hegemoni over faget. Det gjør at mange av forskerne ikke ser realitetene i verden, og de er med på å normalisere politisk ekstremisme, sier Larsen, som nylig har skrevet en avisinnlegg om temaet.

Kronikken, som sto på trykk i VG, er seinere oversatt til engelsk og publisert på det høyreekstreme nettstedet Gates of Vienna.

Strid om orientalismen

Den palestinsk-amerikanske litteraturhistorikeren Edward Said har hatt stor innflytelse på studiet av Midtøsten. I 1978 ga han ut boka «Orientalisme», hvor han tok til orde for at den vestlige kunnskapsproduksjonen om Orienten var basert på et ønske om å herske over området.

Larsen mener denne boka var med på å sette en grunntone i faget:

- Det var mange som fulgte i Saids fotspor. Faget skulle nå tjene sosialismens og arbeiderklassens interesser, og forskningen skulle avsløre og motarbeide Vestens imperialisme. Og det er på bakgrunn av disse tankene at de venstreradikale forskerne har utformet og preget faget.

Derfor er også Midtøsten-studier preget av fordommer, mener Larsen:

- Den arabiske middelalder framstilles som lys og tolerant, mens Vestens imperialisme er roten til alt ondt. Jeg mener ikke at det er en konspirasjon her, men at dette er noe som har utviklet seg over tid.

- Men har ikke denne kritikken fra Edward Said vært både legitim og nødvendig?

- Den kanskje vært nødvendig på enkelte felt, men skal man ta et oppgjør med rasisme og etnosentrisme, må det gjøres i fag hvor det virkelig trengs. I et fag som Midtøsten-studier har denne tankegangen utviklet seg til å bli dogmatisk. Dermed begår forskerne en rekke faktafeil og forvridninger. Saids kritikk var skivebom og en forvridning av virkeligheten. Det var kontraproduktivt.

Politisk nøytral?

Problemet til Edward Said var at han ikke skilte mellom sitt profesjonelle og politiske virke, ifølge Larsen.

- Ikke alle akademikere som tidligere har vært med i radikale bevegelser, har en tydelig politisk agenda. Men det er utvilsomt noen som fremdeles er farget av sin fortid, og det mener jeg er en plausibel forklaring på hvordan enkelte tenker.

- Men er det mulig for forskere å se helt bort fra egne politiske og ideologiske overbevisninger?

- Jeg mener det er nødvendig å legge vekk sine politiske overbevisninger når man skal gjøre politiske studier. Etterrettelighet er viktig på dette området.

- Er du selv politisk nøytral?

- Jeg har ingen partitilhørighet og vil kalle meg selv realist. Politisk heller jeg vel mot borgerlig side.

- Ubegrunnet kritikk

- Reduseringen av Midtøsten-forskningen til en venstreradikal agenda er lite begrunnet, sier Bjørn Olav Utvik, professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.
Han mener religionssosiolog Alexandra Larsens kritikk er full av halvnøyaktigheter:
- Det er spesielt skuffende siden hun er stipendiat i religionssosiologi. I hennes kritikk er det lite sosiologi, men mye ideologi. At hun gjør et poeng av min fortid i AKP (m-l), er en lettvint metode for å slippe å diskutere sak.  
Utvik mener at Larsens tese om at norske Midtøsten-forskere romantiserer islam ikke er begrunnet noe sted, og han mener hun selv reduserer islam til en totalitær ideologi:
- Jeg synes det er betimelig at det settes søkelys på Midtøsten-forskningen i kjølvannet av den arabiske våren, men da må man også bringe kunnskap til debatten, og det gjør ikke Larsen, sier Utvik.
En annen Midtøsten-forsker Larsen kritiserer er Knut A. Vikør, professor ved Universitetet i Bergen.
- Hun blander sammen forskere som har ulike meninger, og jeg oppfatter ikke dette som en rimelig kritikk, sier Vikør.
Blant dem som forsker på Midtøsten finnes det ulike oppfatninger om islam og islamisme, understreker han.
- Den formen for totalkritikk som Alexandra Larsen setter fram, er typisk for de som ikke arbeider med dette. Vi forsøker å beskrive realitetene slik de er – og ut fra empirisk forskning sette sammen ulike perspektiver. At vi som forsker på dette feltet, skulle drive med en romantisering av islam, stiller jeg meg uforstående til, sier Vikør.  

Artikkelen er oppdatert: 7. februar 2013 kl. 08.59