Tirsdag 26. februar 2013 Meninger

Kvalitet og klasse

Samfunnsengasjerte lesere finnes i alle samfunnslag og klasser.

Sosiologen Kjetil Rolness skrev lørdag om Klassekampen i Dagbladet under tittelen «Jeg er ikke eliteklassen». Her hevder han at Klassekampen er et klasseorgan for akademikere og intellektuelle og begrunner det med at professorer (arbeiderbevegelsehistorikeren Knut Kjelstadli!) anbefaler avisa i reklamemateriell, og at vi i vervebrosjyrer spør potensielle abonnenter om de er ute etter ny kunnskap og nye perspektiver, samtidig som vi framhever at vi kanskje har Norges beste utenriksdekning. Underforstått i Rolness’ tekst ligger et premiss om at vanlige folk ikke er opptatt av kunnskap og nye perspektiver. Dagbladet og VG, derimot, tar folk på alvor med sin miks av kjendisstoff, oppslag om «go’jenta Therese Johaug», pupper og slanketips!


Påstanden om Klassekampen som «eliteavis» har fulgt avisa så lenge den har eksistert, og enkelte har hevdet at avisa ikke bør skrive om kunst og kultur fordi det visstnok skal være borgerlig. Problemet er bare at denne «folkelige» avisa allerede finnes - og heter VG (der toppoppslaget på nettet i skrivende stund er: «Slutt mellom superparet Tone Damli Aaberge og Aksel Hennie»). Selv om vi hadde ønsket det, kunne vi aldri ha konkurrert på VGs premisser. Klassekampens berettigelse ligger i å levere noe annet enn det de fleste andre aviser gjør. Og det vi leverer er en avis som vi mener appellerer - ikke til eliten eller høytutdannete - men til folk som er over snittet interessert i politikk, samfunn, kultur og utenriks. Og slike folk finnes i alle klasser og samfunnslag, i alle deler av samfunnet, enten de jobber i fagbevegelsen, er politiske engasjerte i kommunestyrer, fylkesting eller storting, jobber som lærere, prester eller bibliotekarer, er bistandsarbeidere, kulturarbeidere, eller gud forby, er professorer. Klassekampen tar seg friheten til å skrive om det vi oppfatter som vår tids mest brennende spørsmål, helt uten å skjele til en eneste markedsundersøkelse, som for eksempel gårsdagens oppslag om at Norge skal slutte seg til EUs nye bankreguleringer, selv om vi ikke er med i EU. Andre aviser velger kanskje å nedprioritere slike saker, fordi det er for komplisert eller fordi for få er interessert. Men vi gjør det likevel. Fordi vi mener det er viktig. Klassekampen satser for eksempel også tungt på stoff om fagbevegelsen, noe som gjør avisa mer og mer viktig for faglige tillitsmenn. Det samme gjør vi på kultur. Vi deltar i den «store» diskusjonen om hva som er god og viktig kunst og kultur. Vi snobber verken oppover eller nedover og inviterer alle som er interessert til å delta. Av og til skriver vi for vanskelig, og det blir for smalt. Men gud skal vite at det da også blir påpekt på morgenmøtene! Vår grunnleggende ambisjon er likevel å skrive om det som er viktig og framheve ting av høy kvalitet, i et språk alle kan forstå. Og skal jeg si min ærlige mening, så klarer vi det også - stort sett!


Korriger meg hvis jeg tar feil, men slik jeg leser Kjetil Rollnes ligger det mellom linjene at vanlige folk i Norge, arbeiderklassen, bare sitter og gumler potetgull og ser på Paradise Hotel. Men en solid dansk undersøkelse viser at 47 prosent av den danske befolkningen tilhører arbeiderklassen, da forstått som faglærte og ufaglærte lønnsmottakere med alminnelige jobber. Dette er folk av alle slag, men mange av dem er svært oppegående, leser bøker og deltar i den store samfunnsdebatten. Mange er aktive i partier og i fagbevegelsen, de står sentralt i lokalsamfunnene sine. Klassekampen er for slike folk, enten de kalles kulturkjerringer, er ordførere eller tillitsvalgte. Vi lager ikke avis for «den høytutdannede middelklassen» (men også for dem!), vi lager en avis for folk som er engasjert i politikk, kultur og samfunnsspørsmål. Folk som er opptatt av kvalitet. Og de finnes i alle klasser og i alle samfunnslag.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52