Onsdag 13. mars 2013 Innenriks

Bombet der ingen turte

GIKK FØRST: Det vekket internasjonal oppsikt at Norge spilte en sentral rolle under bombingen av Libya.

Mellom 1945 og 2011 har norske fly bare sluppet seks bomber mot fiendtlige mål. I krigen mot Libya skulle dette endre seg: I løpet av få måneder slapp norske F-16 kampfly 567 bomber - nesten ti prosent av det totale antallet bomber i hele Nato-operasjonen.


Men der andre land hadde politiske begrensninger, gikk Norge i front med å påta seg sensitive bombeoppdrag i den innledende fasen av Natos operasjon mot Libya i mars 2011.


Det bekrefter Oberstløytnant Dag Henriksen, sjef for Luftmaktsavdelingen i Trondheim:


- Norge har begrenset erfaring med å stå i fremste rekke, men i Libya var Luftforsvaret villig til å påta seg oppdrag menge andre nasjoner ikke ønsket å ta, sier han til Klassekampen.


- Frie fullmakter


I siste utgave av tidsskriftet Internasjonal Politikk viser Henriksen til en rekke ledende Nato-kilder som er overrasket over den norske bombingen i Libya.


Her siterer han blant annet den kanadiske sjefen for Nato-operasjonen, general Charles Bouchard:


«Dere var et av landene man kunne gå til når man trengte å få ting gjort. Dere gjorde ting de andre ikke ville gjøre.»


Henriksen beskriver et internasjonalt miljø som ble svært overrasket over den sentrale rollen Norge spilte under bombingen av Libya.


- Det norske luftforsvaret fikk relativt frie fullmakter med få begrensninger. Plutselig står vi i front og slipper nesten 600 bomber, og jeg tviler på at noen hadde forutsett det, sier oberstløytnanten.


Deltok ikke i avgjørelsene


Henriksen mener Norge ikke benyttet seg tilstrekkelig av mulighetene til å være med og bestemme hvordan Nato-oppdraget i Libya skulle løses. I stedet for å være med i de overordnede diskusjonene om hva som skulle bombes, aksepterte Norge å velge mål fra den lista som kom ut fra diskusjonene.


- Det kan sammenliknes med å gi milliarder av kroner i bistand: Hvis Norge gir pengene, ønsker vi å delta når det skal bestemmes hvilke prosjekter pengene skal brukes på, sier Henriksen.


- Sånn var det i Libya. I de store diskusjonene om maktanvendelse, valgte Norge å ikke delta. Men da lista med mål som skulle bombes ble lagt fram, tok Norge innlednigsvis mange av de mest krevende oppdragene, sier han.


Henriksen kan ikke kan fortelle detaljer om hva slags oppdrag Norge påtok seg, fordi dette er gradert informasjon. Han beskriver likevel oppdragene som politisk sensitive, eller teknisk og militært vanskelig å gjennomføre uten å ta høy risiko.


-Hvorfor var Norge villige til å gjøre dette?


- En av grunnene er at vi hadde utstyr og kompetanse til å gjennomføre militært vanskelig operasjoner.


- Hva med de politisk sensitive målene?


- Det har jeg ikke noe godt svar på, annet enn at fullmaktene luftforsvaret fikk, gjorde dette mulig.


Bombet uten klare mål


I går sendte NRKs Brennpunkt en dokumentar om Norges deltakelse i Libya. Her kommer det fram at norske fly skal ha deltatt i bombingen av en av Muammar al-Gaddafis residenser, på tross av at den norske regjeringen hele veien hevdet at Gaddafi ikke var et mål.


I dokumentaren snakker også to av de norske pilotene som deltok i bombingen ut om hvordan de jobbet.


Bare 25 prosent av de norske bombetoktene var planlagt med utvalgte mål på forhånd. De resterende bombemålene ble valgt av pilotene selv, som fra 40.000 fot måtte avgjøre om bygninger, veier og mennesker de selv observerte var legitime mål i henhold til Natos mandat.


- Vi kunne få beskjed om å fly inn i et kjempestort område på størrelse med Sør-Norge, med oppdrag om å lete etter mål for bombing selv, sier oberstløytnant Bård Reidar Solheim til NRK.


- Vi var vant med å få en klarering fra noen på bakken. Det fikk vi ikke nå, sier en annen pilot til Brennpunkt.


Forsvarsdepartementet svarte ikke på Klassekampens henvendelser tirsdag formiddag.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52