Fredag 12. april 2013 Meninger

Forskjeller

Dagens leder

* Er sammenfallet mellom sterk vekst i sosiale forskjeller og utbruddet av økonomiske kriser tilfeldig, spør Manifest i en fersk pamflett ført i pennen av Lars Gunnesdal og Magnus Marsdal. De henviser til den amerikanske økonomen Paul Krugman som mener det «neppe er tilfeldig» at økonomien brøt sammen kort tid etter at ulikhetene nådde samme høyder som på 1920-tallet. Den tidligere IMF-økonomen Raghuram Rajan formulerer seg på samme måte når han sier: «Den økende inntektsulikheten i USA, og politikken den har gitt opphav, til har gjort formidabel skade på økonomien vår. Og fordi vi fortsatt overser dette underliggende problemet, forsvinner ikke faren for at politikken vår vil føre til en ny katastrofe, uansett hva vi gjør for å reformere finansbransjen».


* Manifest mener noen forhold bekrefter en slik tese: sviktende lønnsutvikling kombinert med økende privatgjeld er i lengden ikke bærekraftig; den sviktende kjøpekraftutviklingen har gjort det vanskeligere for private kapitaleiere å finne lønnsomme investeringer i realøkonomien, noe som fører til enorm vekst i finansinvesteringer, samtidig som rikdomsopphopning på toppen av samfunnspyramiden fører til økt politisk makt for disse sjiktene, noe som har fremmet en økonomisk politikk som bidrar til økte forskjeller, som for eksempel skattekutt for de rikeste og avregulering av finanssektoren.


* Historisk sett var perioden fra midten av 1930-tallet fram til 1970-tallet en epoke der ulikhetene relativt sett minsket. De rikestes andel av samfunnsinntekten, for eksempel i USA, ble redusert og lå godt under halvparten av nivået forut for krakket i 1929. 1970-tallet innledet en periode der denne utviklingen ble reversert, noe som til slutt endte opp i dagens finanskrise, der den oppsamlede kapitalen ikke blir investert i produktiv virksomhet. Sosial utjevning kan slik sett ses på som en forutsetning for en sunn økonomisk utvikling, selv om vi vil fastholde at små sosiale forskjeller og liten avstand mellom folk har svært mange andre fordeler, som på sine egne premisser er en tilstrekkelig god nok begrunnelse for sosial utjevning.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52