Torsdag 25. april 2013 Utenriks

Kull sverter ren energi

HJELPER IKKE: Solenergi, vindenergi og elbilbruk vokste i 2012, men energiforbruket og kullforbruket var sterkere. Derfor er energien i dag like skitten som i 1990, sier Det internasjonale energibyrået.

Den globale solcellekapasiteten vokste med imponerende 42 prosent fra 2011 til 2012. Vindkraften ekspanderte med oppsiktsvekkende 19 prosent. Salget av elbiler ble fordoblet, og antallet hybridbiler passerte en million.


Disse oppmuntrende skrittene mot et grønnere, mer klimavennlig energisystem er registrert av Det internasjonale energibyrået (IEA) i en ny undersøkelse. Men konklusjonen er likevel negativ, forteller direktør Maria van der Hoeven:


- Kampanjen for å gjøre verdens energisystem rent, har gått i stå. Tross mye prat fra verdens ledere, og tross en boom i fornybar energi det siste tiåret, er en gjennomsnittlig enhet energi produsert like skitten som for 23 år siden.


Sagt på en annen måte: Innsatsen for fornybar energi og energieffektivisering er spist opp av den økonomiske veksten, som har ført til vekst i forbruket av fossil, klimabelastende energi. Totalt sett er det globale energiforbruket i dag 50 prosent større enn i 1990, opplyser IEA.


Færre grønne investeringer


Byråets nye rapport er basert på det gjennomsnittlige CO2-utslippet per energienhet, omregnet til oljeekvivalenter, omtalt som ESCII-indeksen. «ESCII var i 1990 2,39 tonn CO2 per tonn oljeekvivalent og hadde i 2010 - med verdien 2,37 - knapt flyttet seg», konstaterer rapporten.


Maria van der Hoeven presenterte IEA-rapporten på et møte i New Delhi i forrige uke, sammen med energi- og klimastatsrådene til de 23 landene i det såkalte Clean Energy Ministerial, som ble startet opp i 2009 av USA. Også Kina, India, Russland, Brasil, Canada, Sør-Afrika og EU er med. De 23 statene representerer over halvparten av verdens befolkning, tre firedeler av det globale BNP og 80 prosent av de globale CO2-utslippene.


På ministermøtet vakte det bekymring at man ser et fall i de grønne investeringene. Tenketanken Pew Charitable Trusts forteller at investeringene i 2012 falt med elleve prosent.


Bremser opp


Investeringsnivået er fremdeles fem ganger så høyt som i 2004, men den økonomiske krisa har ført til at land som USA, Spania, Italia og Tyskland har bremset opp. Også India og Brasil investerte mindre enn året før, mens Kina investerte 20 prosent mer enn i 2011 og er nå det landet som investerer mest, dobbelt så mye som USA.


Likevel er den langsiktige utviklingen i Kinas energiforbruk - som følge av landets voldsomme økonomiske vekst - en viktig årsak til de nedslående resultatene for CO2-utslippene. Kinas økonomi vokser så rast at framgangen for fornybar energi ikke holder følge med veksten i forbruket av kull og olje.


Derfor har Kinas ESCII-verdi vokst med over ti prosent siden 1990, og veksten i andre asiatiske økonomier er også med på å nøytralisere de beskjedne framskrittene i USA og EU.


I EU er reduksjonen i ESCII-verdien på bare en halv prosent i året i gjennomsnitt for perioden 1990-2010. USA har prosentvis redusert mer, men fra et vesentlig høyere utgangspunkt, og slipper fremdeles ut betydelig mer CO2 per energienhet enn EU: 2,42 tonn CO2 per tonn oljeekvivalent, mot EUs 2,13 tonn. Til sammenligning er Kinas ESCII-verdi i 2010 2,94 tonn. I Afrika er tallet 1,36 tonn.


Mer kull


I rapporten ser energibyrået helt tilbake til 1970 og konstaterer at «energisektorens CO2-intensitet har vært statisk de siste 40 årene». «Framskritt på én front - slik som økt produksjon fra fornybar energi eller redusert oljeetterspørsel - er blitt undergravd av andre utviklinger», heter det.


«Hovedårsaken er at kull fortsatt dominerer veksten i strømproduksjon. Denne veksten har vært på seks prosent de siste to tiårene, langt raskere enn veksten for ikke-fossile energikilder.»


Den kullbaserte produksjonen vokste i perioden 2000-2010 med 45 prosent, mens produksjonen basert på ikke-fossil energi bare vokste med 25 prosent.


«Utslippsveksten skyldes ikke mer skitten energi: Årsaken er det stigende globale energibehovet», fastslår IEA.


Rapporten påpeker at USA de siste årene har erstattet kull med gass i mange kraftverk, etter at det har blitt funnet store mengder skifergass i landet. Det er med på å forklare det positive i USAs ESCII-kurve fra omkring 2007. Men kullet fra USA har blitt eksportert, blant annet til EU:


«Kollapsen for de amerikanske gassprisene har ført til økt kulleksport til Europa, med en dramatisk vekst i strømproduksjon med kull som konsekvens. Fra januar i juni 2012 falt den gassbaserete strømproduksjonen i Tyskland med 15 prosent, i Spania med 12 prosent og i Storbritannia med 33 prosent, mens den kullbaserte produksjonen vokste med 8 prosent i Tyskland, 65 prosent i Spania og 35 prosent i Storbritannia.»


Denne utviklingen «setter målene for utslippsreduksjoner i Europa under press». Kurven for CO2-utslipp per energienhet i Europa viser nå en trend oppover.


Men dette er ubetydelig sammenlignet med veksten i Kinas kullforbruk.


«Kina brukte 46 prosent av kullet i verden i 2011, skriver IEA. Kineserne bruker altså nesten like mye som alle andre land tilsammen. Og forbruket vokser.»


Alarmerende langsomt


IEAs direktør droppet diplomatiet da hun talte i forrige ukes ministerkonferanse i New Delhi:


- Jeg vil ikke tegne noe rosenrødt bilde, sa Maria van der Hoeven.


Hun gjorde oppmerksom på at landenes satsing på energiteknologiutvikling, som andel av de samlede forsknings- og utviklingsbudsjettene, har falt fra over ti prosent i 1980 til tre-fire prosent siden 2000.


- Framskrittene går fremdeles alarmerende langsomt for de teknologiene som kunne spare energi og redusere CO2-utslippene, sier hun.


Ifølge direktøren setter CO2-utslippene nye rekorder hvert år, og en fortsatt uhindret vekst i globalt energiforbruk kombinert med en fortsatt stillestående ESCII-verdi.


- Planeten vår er på en kurs mot en oppvarming på et godt stykke over fire grader, med potensielt katastrofale konsekvenser, sa van der Hoeven.


- Og det framskrevne nivået for vekst i kulletterspørsel vil tilsvare en vekst i de globale temperaturene på et godt stykke over seks grader, advarte direktøren.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52