Mandag 29. april 2013 Kultur og medier

Vil hedre bergmannen

30 kulturpersonligheter har tatt initiativ til et opprop for å få reist et Johan Falkberget-senter i Røros.

Knut Hamsun har sitt senter på Hamarøy, på Jæren finnes Garborgsenteret og på Lillehammer har Sigrid Undset Bjerkebæk og Bjørnstjerne Bjørnson har Aulestad.


Det er ingen grunn til at Johan Falkberget skal stille dårligere, mener Falkberget-biograf Sturle Kojen.


Han er en av initiativtakerne til en underskriftskampanje som hittil anslagsvis teller rundt 3000 navn, blant dem Ellen Horn, Per Boye Hansen og Mads Nygaard. De 30 kulturpersonlighetene som står bak det opprinnelige oppropet oppfordrer Kulturdepartementet til snarest mulig å reise et Falkberget-hus i Røros som kan fungere som et akademi for forskning og videreutvikling av kulturarven etter Falkberget.


Bergmannen Falkberget


«Jeg er bergmannen, gruvegesellen. Jeg er det av vesen, følelse, - min diktning, min forskning er bergmannens, og mitt syn på alt er vel også hans», skrev Johan Falkberget som 60-åring.


Gruvearbeidernes slit og livsrytme ble selve omdreiningspunktet i Falkbergets skjønnlitteratur, og at et senter i forfatterens minne bør plasseres midt blant den godt bevarte trehusbebyggelsen etter gruvesamfunnet på Røros, er naturlig, mener Kojen.


- Kommer man til Røros etter å ha lest Falkberget i dag, møtes man egentlig bare av to statuer. Spør man på Turistkontoret henvendes man kanskje til Falkbergets bevarte hjem Ratvolden, men det ligger to og en halv mil utenfor Røros, og dit er det bare bilforbindelse i løpet av noen korte sommermåneder. Resten av året må man gå på ski inn, sier Kojen.


Godt bevarte kulisser


Et Falkbergetsenter ville kunne samle og tilgjengeliggjøre hele den skriftlige arven etter Falkberget: brev- og boksamlinger og presseklipp.


- I tillegg til å være noe i retning av et museum, ville et slikt senter også kunne tjene unge forskere og dem som måtte være interesserte i å skrive mer om ham, sier Kojen.


- Vi ønsker oss ikke et dødt museum. Vi ønsker oss et levende senter, bekrefter Røros-ordfører Hans Vintervold (Ap).


- Hvilken betydning har Falkberget hatt for Røros?


- Det er ingen som har gjort Røros mer kjent enn Falkberget. Det at vi har store besøkstall i gruva skyldes nok til dels måten han har skildret livet som foregikk der på. Vi har jo også klart å bevare kulissene her på Røros, det oppleves nok veldig ekte.


Men i Røros’ kommunekasse fins det ikke penger til å verken starte eller drive et Falkberget-senter. Det å reise bygget må være en nasjonal oppgave, mener ordføreren, som jobber med å få i stand et møte med kulturminister Hadia Tajik.


- Vi ble jo kåret til Norges fremste kulturkommune i 2012, så Tajik bør absolutt komme til oss. Vi føler også at det er Falkbergets tur nå. Han er en av de store.


Forfatter Tom Egeland, som er blant dem som har sluttet seg til aksjonen, istemmer:


- Falkberget var jo en stor forfatter. Og han har mer enn noen formet nordmenns forestilling både om gruvedrift, vanlige fattigfolks hverdagsliv og slit. Jeg rangerer ham høyt, sier Egeland til Klassekampen.


Falkberget har ikke minst satt Røros og gruvesamfunnet der på kartet, sier Egeland. I dag figurerer hele Bergstaden på Unescos liste over verdens kulturarv.


Operadirektør Tom Remlov er også en del av oppropet.


- Det ville være meningsløst om en sånn ruvende skikkelse i norsk kultur, og særdeles litteratur, ikke skulle få et eget senter. Det er helt rimelig at man fra statlig hold legger til rette for å markere ham, sier Remlov.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53