Fredag 10. mai 2013 Innenriks

Kopierer utskjelt reform

UPOPULÆR: Massiv kommunesammenslåing i Danmark får stryk av innbyggerne. Likevel vil samtlige borgerlige partier følge danskenes eksempel hvis de vinner valget.

- Det kan bli misnøye noen steder i Norge også. Det er alltid noen som plutselig blir nostalgiske når det skjer endring, sier Høyre-topp Michael Tetzschner.


Mannen som kan bli Norges neste kommunalminister lar seg ikke skremme av den danske befolkningen som gir strykkarakter til den omfattende kommunesammenslåingen i landet.


Både Venstre, KrF og Høyre har denne landsmøtevåren gått inn for å bruke tvang for å få norske kommuner til å slå seg sammen.


Trolig forlater også Frp frivillighetslinja når partiet samles til landsmøte seinere i mai.


Misfornøyde dansker


Danmarks 273 kommuner ble over natta til 98 da den borgerlige regjeringen innførte sin kommunereform i 2007.


Ifølge en fersk spørreundersøkelse utført for fagforeningen Fag og Arbejde ønsker danskene seg tilbake til tida før reformen:


n 49 prosent av innbyggerne mener at kommunale tjenester har blitt dårligere etter reformen. Kun seks prosent sier de har blitt bedre.


n 46 prosent opplever at sammenslåingene har skapt mer byråkrati, stikk i strid med målsettingen. Bare 14 prosent mener kommunene har blitt mindre byråkratiske.


Tallenes tale til tross, Tetzschner mener det er feil å si at reformen har feilet.


- Danmark har stagnerende økonomi, så misnøye ville vi sett uansett. Vi behøver ikke å stramme inn slik man har måttet i Danmark, sier Høyres kommunepolitiske talsmann.


- Men er det ikke en fare for at det blir misnøye også i Norge når Stortinget tegner kommunekartet på ny?


- Det er klart det blir nye ting å vende seg til, men jeg tror ikke vi skal overdrive. Politikere tror ofte befolkningen er like begeistret for reformer som de er selv, men slik er det nok ikke. Folk blir heller ikke like lei seg når det skjer en endring. De er mer opptatt av tjenestetilbudet blir bedre.


Vondt med tvang


I denne regjeringsperioden har Venstre vært alene på Stortinget om å ønske tvangssammenslåing av kommuner. Selv om programkomiteen i Frp går inn for tvangssammenslåing, er partiets kommunalpolitiske talsmann Gjermund Hagesæter skeptisk til ideen.


- Hvis det kommer til tvangssammenslåing i Norge, slik man gjorde enkelte steder i Danmark, vil det skape misstemning. Håpet må være at stemningen er kortvarig og at folk ser at tjenestetilbudet blir bedre med større kommuner, sier Frp-eren.


Han har ingen problemer med å forstå at den danske kommunereformen, der to av tre av landets kommuner ble avviklet med et pennestrøk, skaper protester.


- Tallene vi ser i den danske undersøkelsen er ikke akkurat positive. Det skaper en turbulens, særlig når tvangselementet er inne i bildet, sier Hagesæter, som i det lengste håper at Frp-landsmøtet lander på at kommunesammenslåing skal skje frivillig.


- Men landsmøtet er suverent. Blir det flertall for tvang, slutter jeg meg selvfølgelig til den linja.


Kort vei til inkompetanse


Tetzschner mener det er liten grunn til å tviholde på dagens 428 norske kommuner.


- Frp og Høyre ønsker å avvikle fylkeskommunen, og da vil kommunene få tilført nye og spennende arbeidsoppgaver. Det forutsetter at vi har kommuner med robuste fagmiljøer, sier han.


- Men blir det ikke langt å kjøre til skole og sykehjem for dem som bor i den lille kommunen?


- Det er riktig at de har kort reisevei til noen som ikke har kompetanse til å hjelpe dem. I enkelte kommuner er det kun én deltidsansatt som jobber med barnevernet. Da sier det seg selv at man ikke har et sterkt fagmiljø.


- Hvor mange kommuner må bort?


- Kommunene må opp i en kritisk masse for å klare sine lovpålagte oppgaver, men noen steder er avstandene så store at vi må kompromisse Vi trenger at noen kloke mennesker med ekspertise på kommuneøkonomi og demografi setter seg ned og diskuterer dette, avslutter Tetzschner.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53