Torsdag 16. mai 2013 Kultur og medier

Talene forandrer seg

Grunnlovsdagen ble et viktigere samlingspunkt etter 22. juli, viser en studie av skoleelevers 17. mai-taler.

På den første feiringen av 17. mai etter terroraksjonen, viste barnas taler tegn til at dagen hadde fått økt betydning:


- Det ble enda mer snakk om at selve feiringen var viktig, sier professor i sakprosaforskning Johan Tønnesson.


Sammen med førsteamanuensis i pedagogikk Kirsten Sivesind har han analysert tretti taler holdt av skoleelever i 2011 og 2012. De har funnet en endring i hvordan de snakker om fellesskap.


- 17. mai ble sett på som en samlende kraft i talene, og opplevelsen av å stå sammen ble videreført fra rosetogene, sier Tønnesson.


Grunnlovsdagen ble en ny anledning til å skape nasjonalt samhold, ifølge forskerne.


Lovens ambassadører


Elevenes 17. mai-taler er en viktig institusjon, slår studien fast. I morgen opptrer nervøse elevrådsrepresentanter over hele landet som ambassadører for Grunnloven.


- Grunnloven presenteres ofte som en fjern tekst, som ikke har noen aktualitet i dag, men hver 17. mai er barn og unge et talerør for den, sier Sivesind.


Det er ikke gitt at en slik lovtekst skal leve videre og bli sett på som viktig, påpeker forskerne. Funnene deres viser likevel at 17. mai-talerne snakker om loven og dens innhold og betydning.


- Det virker demokratiserende at elever er med på å aktualisere viktigheten av Grunnloven, og at dette skjer overalt i landet på samme dag, mener Sivesind.


- Dessuten holdes talene stort sett i skolegårder, som er delvis skolens område og delvis fellesareal. Jeg er blitt begeistret for potensialet i en slik møteplass, der man treffes på tvers av generasjoner og politiske ståsteder, sier Tønnesson.


«Vi» og patriotisme


Talene forskerne har gått gjennom har mange likhetstrekk. De har kartlagt en lang rekke påstånder og temaer, og særlig to går igjen: Bruken av pronomenet «vi» og «Norge er et unikt og flott land».


- «Vi» er et veldig viktig ord i alle talene, i betydningen «alle vi som er samlet her som nordmenn». Det brukes ikke ekskluderende, sier Tønnesson.


Forskerne forteller at utlendinger som har sett materialet, legger spesielt merke til selvtilfredsheten som kommer til uttrykk i talene.


- Da man begynte å holde 17. mai-taler på 1800-tallet var «nasjon» det store honnørordet. I dag har talene først og fremst et folkelig aspekt, som en feiring av en konstitusjonell tekst som skaper mulighetsrom for å ytre seg, mener de.


De tror også at kritikken av 17. mai-feiringen som har vært å spore i svenske medier, er feilslått.


- Barn og unge fungerer som en stabiliserende faktor på 17. mai, og de bidrar til å avpolitisere dagen. Talene er en forlengelse av det, men de kan også inneholde kritikk, sier Sevesind.


Klisjéer og kritikk


Kjære alle sammen!


Vi må huske at det først og fremst er Grunnloven av 1814 vi feirer i dag.


Takket være Grunnloven har vi demokrati og selvbestemmelsesrett.


Dette er noen av elementene i den typiske 17. mai-talen, viser en modelltale som forskerne har laget.


- Kanonen av temaer kan kanskje virke tilstivnet. Samtidig virker ikke klisjeer som klisjeer i barnetaler, sier Sivesind.


Og det er også en utvikling å spore, ifølge forskerne. Flere av talerne velger å eksperimentere med den etablerte sjangeren.


- To jenter i Haugesund holdt en spennende tale der de sammenliknet norgeshistorien med en skoleuke, og de var genuint kritiske til hvordan de ble styrt av lærerne. De brukte friheten Grunnloven gir dem til å kritisere.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53