Torsdag 16. mai 2013 Innenriks

Setter grunnloven til side

ENDRES: Stortinget overfører suverenitet til EU og EØS i strid med grunnloven i en lang rekke saker.

I går lanserte Stortinget programmet for grunnlovsjubileet med hornmusikk og jubileumssang. En av Norges fremste statsrettsjurister, Eirik Holmøyvik, mener Grunnloven hadde fortjent mer enn bare pomp og prakt.


- Samtidig som interessen for Grunnloven har økt på Stortinget den siste tida, er det forbausende lite interesse for spillereglene Grunnloven legger til grunn, sier Holmøyvik til Klassekampen.


I siste utgave av Nytt Norsk Tidsskrift tar han et kraftig oppgjør med Norges avtaler om suverenitetsoverføring, som han hevder er i strid med grunnloven.


Endres i det stille


Hver gang norske myndigheter avstår suverenitet til en internasjonal organisasjon, så endres i prinsippet Grunnloven. De siste tjue årene har det blitt overført suverenitet på en rekke områder til EU og EØS-organ med simpelt flertall uten offentlig debatt og for nærmest tomme stortingssaler.


- Når det gjelder suverenitetsavståelse hersker det en unntakstilstand. I en lang rekke tilfeller har vi overført makt til internasjonale organisasjoner stikk i strid med Grunnloven, sier han til Klassekampen.


Helt konkret handler det om at Stortinget har utviklet en praksis med å se bort fra paragraf 93 i Grunnloven. Den ble skrevet inn i 1962 i forbindelse med at Norge vurderte medlemskap i daværende EEC, og for å sørge for at slik overføring av makt til internasjonale organisasjoner skulle sikres et mindretallsvern, slik man har ved andre grunnlovsendringer. Paragrafen binder Stortinget til å fatte vedtak med tre firedelers flertall når det er snakk om suverenitetsavståelse.


Bare brukt én gang


- Hvor viktig er denne paragrafen?


- Noen grunnlovsparagrafer er skjønnsmessige, andre er helt rigide. Paragraf 93 er rigid og bindene. Det kan sammenliknes med at Stortinget ikke kan vedta noe med 40 prosent av stemmene. Det må i det minste være 50,1, sier Holmøyvik, som tidligere har gitt ut boka «Maktfordeling og 1814».


Dette til tross. Stortinget har bare brukt paragraf 93 én gang, og det var da vi vedtok å tilslutte oss EØS i 1992.


Siden har Stortinget overført formell beslutningsmakt til en lang rekke internasjonale organ, de fleste EU og EØS-organ. Vedtakene er hjemlet i paragraf 26, andre ledd, som regulerer myndigheten til å inngå vanlige folkerettslige avtaler. Holmøyvik mener denne paragrafen ikke kan brukes til suverenitetsavståelse.


- Det hevdes at paragraf 93 ikke trengs å brukes, fordi suverenitetsavståelsen er «lite inngripende». Men det står ingenting om det i paragraf 93. Hvor har de det fra? Er det noe Stortinget har funnet opp? spør Holmøyvik.


Studentartikkel fra 1963


Når Justisdepartementets lovavdeling skal vurdere tilslutning til internasjonale organ og konvensjoner, vurderer de det slik at å bruke paragraf 26 er «sikker konstitusjonell praksis». Holmøyvik har undersøkt om det finnes rettskilder som kan underbygge dette. Det eneste han fant var en artikkel av Carl August Fleischer, publisert i et juridisk studenttidsskrift i 1963.


- Kolleger i Danmark bare rister på hodet når jeg forteller hva som er praksis i Norge, sier statsrettsjuristen.


I EU-landet Danmark har de brukt sin paragraf 20 sju ganger siden den ble innført i 1953. Ifølge Holmøyvik slekter vår paragraf 93 på den danske, bortsett fra at flertallskravet der er fem seksdeler, og ikke tre firedeler.


- Hvilken praktisk forskjell gjør det?


- I Danmark er det større debatt om suverenitetsavståelse. For eksempel da Danmark skulle tilslutte seg Den europeiske patentorganisasjonen, var mange kritiske fordi det overførte myndighet fra nasjonale domstoler. I Norge gjorde vi den samme tilslutningen nesten uten at noen la merke til det, sier Holmøyvik.


- Har du noen teori om hvorfor det er sånn?


- Det handler nok om det tabubelagte EU-spørsmålet. Det virker som om det er en tverrpolitisk enighet om at man ikke ønsker oppmerksomhet om at suverenitetsavståelsen skjer. Da kan det fort bli en ny EU-debatt, som ingen ser seg tjent med. Spørsmålet er bare hvor lenge stortingspolitikerne kan sitte rolig i båten, sier Holmøyvik.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53