Onsdag 29. mai 2013 Innenriks

Svensk skole i fritt fall

OPPTØYER: Per Kornhall slår alarm om den segregerte svenske skolen i ny bok. Resultatene av skolepolitikken ser man i brennende biler i Stockholms forsteder, advarer han.

- Det er en sterk kopling mellom utviklingen i den svenske skolen og opptøyene i Stockholm, sier Per Kornhall.


Kornhall, som er medlem i Kungliga vetenskapsakademins kommitté för skolfrågor, har nettopp utgitt boka «Barnexperimentet. Svensk skola i fritt fall».


Der viser han hvordan privatiseringen av den svenske skolen har ført til sosial segregering. Samtidig presterer svenske skoleelever dårligere og dårligere (se faktaboks).


Etnisk segregering


På 90-tallet begynte Sverige å åpne for private, kommersielle skoler og innførte et system der «pengene følger eleven». Det har ført til en stor vekst i private utdanningstilbud.


Privatiseringen fører til såkalt «white flight», ifølge Kornhall, som i går var i Norge for å delta på et frokostseminar om privatskoler i regi av tenketanken Manifest Analyse. Foreldre med mest utdannelse og ressurser flytter sine barn fra skoler i områder med høy innvandrerandel.


- Den sterkeste drivkraften bak segregeringen er etnisk, sier Kornhall.


Når elevene flyttes til andre skoler, forsvinner pengene med dem, og de skolene som har størst utfordringer med mange elever med svake svenskkunnskaper, står igjen uten ressurser. Det blir en ond sirkel, forklarer Kornhall.


I over en uke har drabantbyer i Stockholm vært ridd av opptøyer. Ved å brenne biler og kaste stein på politiet viser ungdommer - de fleste med innvandrerbakgrunn - sitt sinne mot et samfunn de ikke kjenner seg hjemme i.


29 prosent til videregående


Svensk skolepolitikk må bære sin del av ansvaret, mener Kornhall.


Han viser til drabantbyen Hjulsta, hvor kun 29 prosent av elevene kommer seg fra grunnskolen til videregående.


- Hva er det med innholdet i skolen som gjør at så mange elever i disse områdene ikke kommer seg gjennom skolen?


- Penger har veldig mye å si. Skoler med elever med mange forskjellige morsmål trenger pedagoger med morsmålskunnskap. Men det som skjer er at når stadig flere etnisk svenske bytter skole, taper skolene penger.


- Er dette med morsmålsundervisning noe ungdommene selv etterlyser?


- Nei, det perspektivet har de ikke selv. Mange av de som er nyankomne til Sverige er først og fremst bare veldig glade for å få oppholdstillatelse. Dette er en del av problemet; debatten om innholdet i skolen går blant oss i villaområdene.


Kornhall forteller at private skoler ofte etablerer seg litt i utkanten av områder med høy innvandrerandel, men nære nok til å tiltrekke seg de mest ressurssterke elevene.


- Hvordan vil situasjonen i disse drabantbyene være om en generasjon?


- Forferdelig. Det blir katastrofe om vi ikke gjør noe. For hvert år som går, fullfører stadig færre ungdommer videregående. Vi kommer til å få flere og flere ungdommer som ikke får seg utdanning, ikke får seg jobb og tyr til kriminalitet.


På gårsdagens frokostseminar stilte også Marianne Aasen, utdanningspolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet og Paul Joachim Sandøy, leder i Unge Høyre.


- Naive forventninger


Kornhall sier han kjenner igjen den norske skoledebatten fra debatten i Sverige i forkant av privatiseringsbølgen.


- Jeg ser at representanten fra Unge Høyre er litt naiv med hensyn til hva man skal oppnå med friskoler, sier han.


Arkitektene bak skolereformen i Sverige, som åpnet for privatisering, ville oppnå bedre kvalitet, mangfold og valgfrihet. Av dette er det kun valgfrihet man står igjen med, ifølge Kornhall.


- Er valgfrihet et gode i seg selv?


- Det er vanskelig å argumentere for at folk ikke skal velge selv, for det høres fort ekkelt ut. Men jeg synes det er dårlig argumentasjon når valgfriheten gir så dårlige resultater for samfunnet. Det bygger på et syn om at de sterkeste skal klare seg på bekostning av de svake. Nesten alle foreldre jeg har snakket med sier at de helst ikke vil velge, men at de gjør det fordi de får dårlig samvittighet overfor barna hvis de lar være. De vil helst sende barna på en nærskole med ulik elevsammensetning.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53