Fredag 7. juni 2013 Utenriks

Ikke eurosnakk, takk

EUROFRYKT: Europas venstreside legger slagplan i Aten. Men de vegrer seg for å kritisere det mange ser som et av kontinentets hovedproblemer: euroen.

Fra alle kontinentets kriker og kroker strømmer i dag venstrefolk til konferansen Alter Summit i Hellas hovedstad Aten. Der skal de styrke kreftene som motsetter seg kuttstrategien som Europas eliter satser hele framtida på.


Stadig flere finner sammen i motstanden, og blant de rundt 150 bevegelsene og organisasjonene som deltar i Aten er det bred enighet om at innstrammingspolitikken som har herjet Europa de siste årene, river kontinentet i fillebiter og må stanses.


Men samtidig hersker det dyp uenighet rundt det mange ser som helt avgjørende for den kritiske situasjonen millioner av europeere befinner seg i: Hvordan en europeisk venstreside skal forholde seg til det europeiske valutasamarbeidet euroen, og til EU selv.


- Hvis de sosiale bevegelser og det man kan kalle en systemradikal venstreside skal vinne fram er analysene og kritikken mot euroen og EU helt avgjørende, sier historiker og representant for Attac Norge, Idar Helle til Klassekampen.


Ingen eurokritikk


Stadig flere ser euroen som en av de viktigste årsakene til krisa, men også som det viktigste hinderet for grep som virkelig kan bøte på den desperate situasjonen.


Men i dokumentet som danner grunnlaget for diskusjonene ved Alter Summit nevnes ikke euroen med et eneste ord. I forkant av konferansen har deltakerorganisasjonene i fellesskap utarbeidet et manifest med krav om «et demokratisk, sosialt, økologisk og feministisk Europa». Klassekampen trykket hele manifestet tirsdag denne uka.


Idar Helle, som er til stede i Aten, mener dokumentet er mer løfterikt, konkret, helhetlig og systemradikalt enn liknende dokumenter har vært tidligere, og et tydelig signal om at Europas venstreside er i ferd med å knytte avgjørende bånd seg imellom.


Han mener likevel frykten for å kritisere euroen og selve EU-prosjektet er venstresidas hovedutfordring.


- Det er et avgjørende poeng at bevegelser og partier på venstresida har en folkelig forankring og avspeiler de bekymringer og de interesser som et flertall av folket har. Og hvis det er et spørsmål som bekymrer og som folk er opptatt av i Europa i dag, så er det nettopp hvordan valutasystemet og de tunge strukturene i EU holde dem nede, sier Helle til Klassekampen.


- Hvorfor behandler ikke Alter Summit-dokumentet eurospørsmålet?


- Euroen er et spørsmål som det er mye usikkerhet og reell uenighet om. Foreløpig er fagorganisasjoner, særlig knyttet til kjernelandene i EU-prosjektet, ikke villige til å gå inn på den type eurokritikk som jo nå begynner å bli mer allemannseie både til høyre og til venstre.


- Men hvorfor er frykten for eurokritikken så stor?


- For mange i det kontinentale Europa er visjonene og idealene om et annet sosialt, økonomisk, solidarisk og bærekraftig Europa, uløselig knyttet til det konkrete EU-prosjektet. Om euroen skulle falle, betyr det for dem at du drar vekk fundament for det prosjektet de ønsker å forvandle.


Analysen til mange andre på venstresida, inkludert Helle, er at et «annet Europa» avhenger av et helt annet fundament.


- Skjevheter


- EU-prosjektet har så mange institusjonelle og maktmessige skjevheter som har ligget der fra starten av og som bare har blitt tydeligere og tydeligere, sier han.


Ifølge Helle har det likevel vært stor bevegelse når det gjelder den europeiske venstresida. Det finnes stadig mindre av den store begeistringen for et føderalistisk prosjekt. EUs stadige overkjøring av nasjonale demokratier har i stor grad bidratt til dette.


- Folk kjenner innstrammingene og maktbruken så mye mer direkte på kroppen i dag enn de gjorde for bare noen år siden, sier han.


Helle mener den politiske debatten i Tyskland er et sterkt signal om at det ikke lenger er like tabu å kritisere euroen. Der har det nyopprettede høyre-sentrum-partiet Alternative für Deutschland gått inn for å skrote euroen og returnere til den tyske marken.


- Men også viktige krefter på den tyske venstresida begynner å revurdere synet på euroen. Og det er kanskje det aller beste som kan skje: At oppgjøret med euroen kommer fra det indre sentrum for euroen, som jo nettopp er Tyskland, mener Helle.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53