Lørdag 8. juni 2013 Innenriks

De små miljøpartiene utraderes

NY MÅLING: Oljepartiene får 145 av 169 mandater på Klassekampens ferske partibarometer. Audun Lysbakken og Knut Arild Hareide maner miljøengasjerte velgere til urnene.

Senterpartiet 3,7, Venstre 3,8, SV 4,2 og KrF 6,1.


Klassekampens ferske partibarometer er alt annet enn lystig lesing for miljøpartiene på Stortinget.


Både Venstre og Senterpartiet faller under sperregrensen, mens SV bare så vidt klarer seg.


Sammen med Rødt får de fire stortingspartiene som er mot oljeboring i Lofoten fattigslige 24 av 169 mandater.


Mot seg har de 145 representanter fra oljepartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet.


Nå maner småpartiene miljøengasjerte velgere til urnene for å holde oljenæringa ute av Lofoten også i neste stortingsperiode.


- Hvis dette blir valgresultatet ser det mørkt ut for Lofoten. Dette er en klar advarsel til alle velgere som bryr seg om miljøet, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.


- Nå må de som synes miljøsaken er viktig faktisk stemme på et av miljøpartiene, sier SV-leder Audun Lysbakken.


- Miljøpartiene tåler ikke et nytt dårlig valg dersom vi skal redde Lofoten, sier Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn.


Unge bryr seg mer om miljø


Et fersk klimabarometer TNS Gallup har utført for miljøorganisasjonen Bellona viser en markant oppgang i klimaengasjementet blant unge.


De 1100 respondentene har rangert fjorten politiske saker etter viktighet. Blant ungdom under 30 gjør klimaendringer et kjempehopp fra ellevte plass på forrige barometer til femte plass i dag.


For befolkningen som helhet kommer klima på sjette plass.


Men det er slett ingen automatikk i at sterkt klimaengasjement gir gode valgresultat for miljøpartiene.


Ved stortingsvalget i 2009 ble miljøpartiene de store taperne, til tross for at mange velgere oppga klima som en svært viktig sak for dem.


- Hvorfor stemmer så få på miljøpartier når så mange bryr seg om klima, Audun Lysbakken?


- Vi vet at vi har mange flere i ryggen enn dem som stemmer SV. Men det er en kjempeutfordring å sette klima høyt på dagsorden når de tre største partiene ikke er interesserte i å ta debatten, sier han.


KrF-leder Knut Arild Hareide mener småpartiene må ta sin del av skylda for at miljøengasjerte velgere blir hjemme.


- Paradokset er at vi har flertallet i befolkningen i synet på oljeboring. Det viser at vi har en enorm utfordring i å få folk til å skjønne at det er valgresultatet som avgjør hvor folk ender.


Rekker hverandre hånden


Til tross for at de tre er på vei inn i valgkampmodus håper Hareide, Lysbakken og Rotevatn også at de andre miljøpartiene får mange stemmer.


- Det bekymrer meg at Venstre er under sperregrensen. Skal vi redde Lofoten er KrF helt avhengige av å ha Trine Skei Grande med i eventuelle regjeringsforhandlinger, sier Knut Arild Hareide, som for egen del er godt fornøyd med 6,1 prosent oppslutning.


Selv de gamle kamphanene Venstre og SV unner hverandre å bli størst mulig på hver sin side av blokkskillet.


- Rødgrønne tilhengere med hjerte for miljøet bør holde seg langt unna Ap og heller stemme SV, sier Sveinung Rotevatn.


- SV er det rødgrønne miljøpartiet. Men ønsker man borgerlig regjering er det bedre for miljøet om man stemmer Venstre enn Frp og Høyre, sier Audun Lysbakken.


Frykter toblokkvalg


Investor Øystein Stray Spetalen skapte furore da han i går tok til orde for å utradere småpartiene.


Til NRK sa milliardæren at «det har ødelagt for vanlige nordmenn at småpartier med tre, fire, eller fem prosents oppslutning skal ha så mange statsråder som de tradisjonelt har hatt og at de skal få påvirke norsk politikk ut fra særinteresser».


Småpartiene er ikke overraskende uenige.


- Han har en utdatert forståelse av demokratiet hvis han mener at de 600.000 velgerne som stemmer på de såkalte småpartiene ikke skal ha innflytelse. Jeg frykter at vi får en blokkdelt valgkamp der alt handler om Høyre og Ap, sier Rotevatn i Venstre.


Audun Lysbakken er redd ensretting i valgkampen skal gjøre at viktige saker som klima forsvinner fra dagsorden.


- Vi har bedre forutsetninger for det enn vi hadde i 2009, da finanskrisa dominerte alt. Nå må vi få fram at dette handler om mer enn bare økonomi og velferd. Klimaendringene er vår tids viktigste utfordring, og det har alle et ansvar for å sette på dagsorden, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53