Fredag 28. juni 2013 Kultur og medier

Strides om Høyblokka

Fagmiljøet er i harnisk etter forslaget om riving av Høyblokka og flere andre bygg i regjeringskvartalet. - Bygningene er kunstverk i seg selv, slår Hege Maria Eriksson i Norsk Form fast.

Debatten om hva som skal skje med den hardt skadde Høyblokka i regjeringskvartalet gikk allerede høyt før arbeidet med å utrede en ny plan for området var begynt. Etter at utrederne la fram sine forslag i går, er det ingen grunn til å tro at den diskusjonen vil stilne.


Utredergruppen, bestående av arkitektkontorene Metier, LPO og Opak, landet nemlig på en anbefaling om å rive både høyblokka og Y-blokka, som rommer noen av de mest særegne arkitektoniske og kunstneriske verkene fra norsk etterkrigstid. Hos Riksantikvaren, som tidligere har uttalt seg svært bestemt om bevaringsverdien av disse byggene, er overraskelsen stor.


- Det er en dramatisk konklusjon som er kommet fra utrederne, sier fungerende seksjonssjef Hanna Geiran.


Hun mener det er problematisk at utrederne har lagt såpass stor vekt på de samfunnsøkonomiske argumentene.


- I en slik sak må man opplagt ta andre hensyn enn bare økonomi. Dette handler om å bevare historien om Norge, vår kultur- og arkitekturhistorie og framveksten av velferdsstaten. Men heldigvis er dette bare et råd. Vi forventer at politikerne vil se på saken med andre brilleglass og dermed komme til en annen konklusjon.


Politisk verdivalg


Hun får støtte av fagsjef for arkitektur i Norsk Form, Hege Maria Eriksson.


- Jeg er i tvil om dette gir politikerne et godt nok beslutningsgrunnlag. Utrederne har fått et oppdrag om å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse. Kvaliteter er vanskelige å tallfeste. Det ser ikke ut til at verdien av det å bevare høyblokka og Y-blokka er tillagt tilstrekkelig vekt, og dermed får man en anbefaling om riving.


Eriksson mener debatten framover må dreie seg om hvilke politiske verdivalg som skal stå i sentrum for et nytt regjeringskvartal.


Kunsten tilhører byggene


- Utredninger som denne har noen avgrensede mandater og kriterier. De ivaretar ikke nødvendigvis alle samfunnshensyn på en god nok måte. Disse bygningene er bærere av viktig historie. Enn så lenge er ikke kvaliteten det tilfører Oslo som by å ha kvalitetsbygg fra ulike historiske epoker tatt hensyn til, sier hun.


I sentrum for debatten om bevaring av Høyblokka står en rekke kunstverker laget av kunstnere som Inger Sitter, Kai Fjell, Tore Haaland, Carl Nesjar, Odd Tandberg og Pablo Picasso. Utredernes foretrukne konsept innebærer å skjære disse kunstverkene ned fra sin nåværende tilhørighet i høyblokka og Y-blokka og bruke dem igjen i eventuelle nye bygg. Det synes Eriksson er en dårlig idé.


- Disse kunstverkene hører til i byggene de står i, ikke minst fordi bygningene er kunstverk i seg selv. De har et særpreg og materialkvaliteter som dagens bygningsmasse i liten grad kan måle seg med, sier hun.


Eriksson understreker at hun ennå ikke har lest hele utredningen gjort av arkitektkontorene Metier, LPO og Opak, men at hennes førsteinntrykk også er at de har gjort en rekke fornuftige vurderinger hva angår konsentrasjon av byggene, åpenhet og byrom og fleksibilitet over tid.


- Vi ser at de har jobbet for å sikre en by hvor folk har mulighet til å bevege seg fritt. Det er også mulig å bevare både Høyblokka og Y-blokka innenfor disse konseptene. Men det koster penger og vil være et høyst politisk valg. Jeg håper at politikerne i sine beslutninger vil ta et bredere og mer kvalitativt hensyn enn det utredningene gjør, sier hun.


Det er ventet at regjeringen vil ta en avgjørelse om endelig konsept like før jul, mens byggingen er planlagt igangsatt om fem til sju år. Prislappen på nytt regjeringskvartal er estimert til seks milliarder kroner.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.30