Mandag 22. juli 2013 Innenriks

Ønsker politisk markering

KAMPDAG: Eskil Pedersen håper at 22. juli i framtida vil bli en internasjonal dag for å markere motstand mot rasisme og høyreekstremisme.

To år etter terrorangrepet 22. juli sitter traumene og sorgen fortsatt i for mange av de overlevende og etterlatte. For de av oss som opplevde angrepet mer på avstand, har det meste vendt tilbake til det normale.


AUF-leder Eskil Pedersen kommer først og fremst til å bruke dagen i dag til å minnes de nære vennene han mistet på Utøya 22. juli for to år siden. Men han håper dagen i framtida også kan brukes til å markere de politiske sakene gjerningsmannen ønsket å kjempe mot.


Politisk dag


- Jeg er sikker på at politiske aspektet ved 22. juli vil bli enda mer framtrendene i framtida, sier Eskil Pedersen.


Klassekampen møter AUF-lederen på Youngstorget, der han blant annet har brukt 1. mai-talerstolen til å løfte fram debatten om rasisme og ekstremisme i kjølvannet av 22. juli. Pedersen mener også andre i større grad burde gjort det samme.


- Ingen av partiene, inkludert Arbeiderpartiet, har gjort en god nok jobb når det gjelder oppgjøret med ekstremisme og ytterliggående holdninger til innvandrere og minoriteter, sier Pedersen.


Han mener det har vært naturlig at debatten etter 22. juli har handlet om politi og beredskap, men at spørsmålene om det ideologiske klimaet gjerningsmannen opererte i ikke har blitt tatt nok på alvor.


- 22. juli var i aller høyeste grad et politisk angrep. Terroraksjonen var et angrep på et politisk parti, og årsaken til angrepet var motstand mot politikken vår som handler om mangfold og et flerkulturelt samfunn. Derfor må vi også se 22. juli i politisk kontekst, sier AUF-lederen.


Rom for sorg


Pedersen understreker at for mange AUF-ere, inkludert ham selv, og pårørende, vil markeringen av 22. juli framover først og fremst handle om å minnes venner og familiemedlemmer de mistet.


- Det er klart at for foreldre som har mistet barna sine, og andre pårørende, så er ikke den politiske betydningen av 22. juli det de først og fremst tenker på. Det skal vi respektere, sier han.


- For den største delen av meg også handler dagen om sorg, og å minnes venner som brutalt ble drept.


Pedersen mener likevel det er naturlig at det politiske aspektet ved terrorangrepet blir en del av 22. juli-markeringene i framtida.


Internasjonal markering


AUF-lederen håper 22. juli i framtida vil bli en internasjonal dag for å markere motstand mot rasisme og høyreekstremisme.


- Gjerningsmannen var en rasist og ekstremist, som over mange år planla å stanse rekrutteringen til Arbeiderpartiet på grunn av det vi står for når det gjelder antirasisme og mangfold. Slike ideer finnes fremdeles der ute, og deles av flere enn gjerningsmannen. Det ser vi i kommentarfeltene, og det ser vi i Europa, sier han.


- Hvordan mener du dagen bør markeres i framtida?


- Det er viktig for oss i AUF å fortsette å markere dagen. Men jeg håper dagen også kan markeres i nye former, og at det kan bli en dag der ungdom kan komme sammen og synliggjøre sin motstand mot ideene gjerningsmannen står for, sier Pedersen.


Håper andre tar initiativ


- Kommer AUF til å ta initiativ til en slik markering av 22. juli i framtida?


- AUF er hardt rammet av terrorangrepet, og vi har mange sentrale tillitsvalgte som selv er overlevende etter terroraksjonen. De skal også få bruke 22. juli til å være sammen med venner og minnes de som mistet livet. Vi har vår egen markering i dag, der jeg kommer til å si noe om rasisme og ekstremisme. Men jeg kommer også til å si noe til de som sliter, og si noe om de vi mistet. Det vil nok være det vi makter i AUF i lang tid framover.


Pedersen håper likevel andre vil ta initiativ til mer politiske markeringer av dagen i framtida.


- AUF skal ikke eie 22. juli. Dersom andre ønsker å bruke dagen til andre måter å hedre ofrene på, synes jeg det er fint. Mye av historien om 22. juli er skrevet, men mye er det fremdeles ikke, og det er ikke opp til meg å definere hvordan det skal gjøres, avslutter Pedersen.


Støttegruppa positive


Trond Henry Blattmann, leder for Støttegruppa 22. juli, stiller seg ikke avvisende til mer politiske markeringer av 22. juli.


- Det er klart denne dagen kan brukes til politiske markeringer, gjennom for eksempel å reise seg opp for de gode verdiene vi står for i dette samfunnet og markere motstand mot nazisme, rasisme og høyreekstreme krefter, sier Blattmann til Klassekampen.


Han understreker samtidig at det ikke er støttegruppas jobb å gjøre dette.


- Vi kan ikke legge premisser for hvordan dagen skal markeres. Vi kommer til å gjøre dette på vår måte gjennom støttegruppa, der vi markerer dagen til minne om de vi mistet, uten å legge vekt på de politiske aspektene. Så får noen andre ta på seg rollen å bruke dagen til en politisk markering, dersom de ønsker det, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.31