Tirsdag 30. juli 2013 Innenriks

Moe velsigner utflagging

SPLITTELSE: Ap er i opprør over Statoils utflaggings­planer. Men mannen som har ansvaret for Statoil i regjeringen sier kuttplanene er helt i tråd med regjeringens ønsker.

- Hvis Statoil bruker penger unødvendig, er det du og jeg som må betale for det, sier Ola Borten Moe.


Norges olje- og energiminister går i dag ut med full støtte til Statoils planer om kostnadskutt.


Tidligere i juli kom det fram at Statoil-ledelsen vurderer å flytte 1000 arbeidsplasser fra Norge til lavkostland innen 2020.


- Det styret og ledelsen i Statoil gjør her, er helt i tråd med våre ønsker som eier, sier Moe.


Rødgrønn splittelse


Oljeministerens tommel opp står i skarp kontrast til reaksjonen utflaggingsplanene har møtt i Arbeiderpartiet. I Ap jobbes det nå på spreng for å få Statoil-sjef Helge Lund til å legge planene til side.


Terje Aasland, som er næringspolitisk talsmann i Ap, uttalte til Klassekampen lørdag at utflaggingsplanene er i strid med den rødgrønne eierskapspolitikken.


Men mannen som faktisk forvalter eierskap i Statoil på vegne av regjeringen har et helt annet syn på saken.


Når inntjeningen nå går dårligere, mener Moe det er Statoil-ledelsens plikt å se seg om etter måter å kutte kostnader på.


- Hvis Statoils virksomhet i Norge skal være livskraftig over tid, er vi nødt til å fortsette slik vi har gjort de siste førti åra med dundrende suksess: Vedvarende omstilling for å sikre verdiskapning og nye arbeidsplasser.


- Er staten virkelig bekymret for at Statoil ikke skal tjene penger?


- Staten har bestandig vært veldig opptatt av det. Det har til og med skjedd at vi har kastet hele styret og ledelsen på grunn av overskridelser, sier Moe.


I samme båt


Statoil la i forrige uke fram resultatet for andre kvartal. Tallene viser at selskapets overskudd har falt med 74 prosent i løpet av det første halvåret, blant annet på grunn av fallende oljepris.


Og når Statoil tjener mindre penger, sier Moe, tjener Norge mindre penger.


- For hver milliard som brukes unødvendig på norsk sokkel, taper det norske samfunnet 780 millioner kroner i skatteinntekter. I tillegg eier Norge to tredeler av selskapet. Da er det uhyre viktig at vi skjøtter vårt bo vel. Hvis ikke blir det mindre penger til skole, veibygging, T-baner, miljøtiltak i byene og så videre.


Moe understreker at Statoil som statseid selskap har flere oppgaver enn å levere overskudd og skattekroner til staten.


- Statoil skal være et norsk selskap med hovedkontor og vitale funksjoner i Norge. Men det betyr ikke at alt skal fortsette som før, sier han.


- Betyr det at Statoil-ledelsen kan flagge ut hva de vil, så lenge de har et stort kontor i Norge?


- Nei. Et sted går det selvfølgelig en grense for hvilke funksjoner og hvilken kompetanse som kan flyttes ut. Idet øyeblikket staten mener at Statoil utfordrer den grensa og dermed eierskapspolitikken, kommer vi til å si meget tydelig ifra.


- Men den utfordres altså ikke nå, med Statoils planer for kostnadskutt?


- Nei, det gjør den ikke.


Styrets ansvar


Arbeidsplassene Statoil vurderer å flagge ut er innenfor IT, administrasjon, HR og finans.


- Er slike jobber utenfor det du oppfatter som kjernekompetansen i Statoil, Moe?


- Jeg tror jeg skal nøye meg med å si at det tilligger Statoils styre å sørge for at man driver så effektivt som mulig. Det er et stort selskap, og nå ser man på nye løsninger for enkelte funksjoner.


Moe mener det er et tankekors at Statoil ofte kritiseres for å suge til seg for mye høykompetent arbeidskraft, og likevel angripes når selskapet vurderer å flagge ut nettopp slike stillinger.


- Når disse problemstillingene diskuteres i hovedstadspressa er det vanligvis snudd på hodet. Som regel sier folk at det går for godt i oljebransjen, at Statoil tiltrekker seg for mange og presser økonomien. Jeg er ikke av den oppfatning, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.31