Onsdag 31. juli 2013 Kultur og medier

Protest mot Olavsfest

Prest Gyrid Gunnes mener Olavsfestdagene hyller en krigerkonge. Hvordan ville vi reagert dersom muslimer hadde hyllet en person som brukte islam til å spre vold, spør hun.

Denne uka preges Trondheim av bilder av Olav den hellige med øks i hånda. Det er de årlige Olavsfestdagene som går av stabelen, en kirke- og kulturfestival som tar utgangspunkt i kongen som kristnet Norge.


Men prest og forfatter Gyrid Gunnes synes feiringen er høyst problematisk.


- Olavsfestdagene gjør fortellingen om en krigerkonge om til folklore. Jeg tror vi ville ha reagert dersom muslimer hadde kalt opp en stor festival etter en person som brukte islam til å spre vold, sier Gunnes til Klassekampen.


Som et svar på hyllesten av Olav den hellige viser presten denne uka kunstprosjektet «Å gre Guds flokete hår» ved Trøndelag senter for samtidskunst.


Vasker føtter


Som del av kunstprosjektet vasker presten føttene til publikum under Olavsfestdagene. Dette er en måte å vise at maktkritikk av kristendommen ikke bare kommer utenfra.


- Fortellingen om Jesus som vasker føttene til sine disipler er en radikal tekst, og viser at det også finnes en maktkritikk i kristendommens kjernefortellinger. Den viser en Gud som ikke bruker vold og makt, men en som går inn i slavens rolle, sier hun.


Dette kan relateres til historien om hellig Olav, mener Gunnes.


- Man kan spørre seg om hvem Kristus ville ha vært på Stiklestad. Han ville ikke ha vært den som legitimerte Olavs voldelige misjonsprosjekt, men heller den norrøntroende trellkvinnen som døde for hans sverd.


Olav den hellige var Norges konge fra 1015 til 1028. Ifølge sagaene reiste Olav på vikingferd til England som 12-åring. Sju år seinere ble han døpt i Frankrike, før han dro til Norge, kjempet seg til tronen og innførte kristendommen i landet. Etter sin død på Stiklestad ble han dyrket som helgen.


I dag har knutepunktfestivalen Olavsfestdagene i oppgave å ivareta den kirkelige olsokfeiringen i Nidarosdomen; Olavsdyrkingen.


Men Gunnes mener Olav ikke fortjener noen ukritisk dyrking.


- Vi har ingen grunn til å være stolt over hellig Olav. Han var en mann som brukte sverdet og innførte kristendommen med vold, som del av sitt militærpolitiske prosjekt. Dette er ikke noe vi skal hylle, sier hun.


Olavsvaken i Domkirken og bekransningen av statuen utenfor Nidarosdomen er eksempler på hvordan helgenen blir legitimert, ifølge Gunnes.


Oppgjør med fortellingen


- Hva blir konsekvensene av at hellig Olav feires på denne måten?


- Det kan føre til at vi forblir i en forestilling om det norske samfunn som homogent og kristent. For å endre det må vi ta oppgjør med grunnfortellingene våre. Å ikke se det problematiske i å bygge en festival rundt en kristen krigerkonge er et symptom på at man ikke forstår hvor nært sammenkoplet nasjonsdannelsen og kristendommen som eksklusiv, privilegert majoritetsreligion har vært historisk sett.


Gunnes utstilling inneholder flere gjenstander og dikt som tolker Olavsarven alternativt. I diktet «Hellige Obiora» er Olavs kropp byttet med Eugene Ejike Obiora, den norsk-afrikanske mannen som døde under politiets arrest av ham utenfor et Nav-kontor i Trondheim i 2006.


- Da jeg bodde i Trondheim, var det ikke så mye oppmerksomhet rundt Obiora. I vår kulturkrets kreves det ofte at muslimer skal ta avstand fra vold, mens vi selv ikke får slike krav. Det er dobbeltmoral og tegn på manglende refleksjon, sier hun.


Religion og vold


Olavsfestdagene viser teaterforestillingen «Olav - fra hat til håp», som portretterer en person som går fra å være tyrannisk viking til å bli dypt religiøs.


- Hvem sitt hat og hvem sitt håp er det snakk om? Man kan ikke sette likhetstegn mellom Olavs innføring av kristendommen og håp, sier Gunnes.


Presten mener forestillingen ikke tar på alvor at religion og vold er koplet sammen.


- Som troende selv er jeg svært opptatt av at vi må reflektere rundt det å tro og hvilke fortellinger man bruker kirkas posisjon til å gjenfortelle. Vi må ta inn over oss at kristendommen gang på gang har blitt brukt til å promotere vold.


- Har 22. juli og Anders Behring Breiviks bruk av riddersymbolikken påvirket din kritikk av Olavsfeiringen?


- Jeg har blitt enda mer kritisk etter 22. juli - der så man hvordan ridderromantikken fikk et dødelig utfall. Jeg vet om mange trøndere som synes det var dypt usmakelig at man rett etter 22. juli fortsatte med middelaldermarked i Borggården - med riddersverd og - symbolikk.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.31