Tirsdag 13. august 2013 Kultur og medier

Lite kvalitet på nett

Bare én av sju gullpalmevinnere fra Cannes er å finne i strømmetjenesten Netflix. - Vi må satse på smalere kvalitetsfilm seinere, sier konkurrenten Comoyo.

«Netflix gir deg dvd-utvalget til Kiwi rett hjem i stua».


Da Netflix ble lansert i Norge i fjor, var ikke satiremagasinet 5080 nådig. Men ingen god satire uten rot i virkeligheten: Det er tv-serier og blockbustere, gamle som nye, som dominerer filmstrømmetjenestene:


* Av de 26 gullpalmevinnerne i Cannes fra år 1990, har Netflix fire av filmene.


* To tredjedeler av det som blir sett på Netflix er tv-serier.


* Av de 920 norske spillefilmene som var laget til og med 2012, har Norsk filminstitutt lagt ut 147 på strømmetjenesten filmarkivet.no.


* Både filmarkivet og de kommersielle strømmetjenestene har begrenset informasjon om filmene - og mangelfulle søketjenester.


- Mye dårlig film


Ulikt musikkstrømming, som i Norge domineres av Spotify og Wimp, er strømmetjenestene for film svært mange, og de har bare tidsbegrensede rettigheter. Filmene går inn og ut av katalogene, og det er ikke lett å finne fram blant de mange kommersielle tilbyderne:


- Jeg tror veldig mange synes det er vanskelig å orientere seg i jungelen av strømmetjenester, og det er ikke lettere i nettbutikker for dvd-er, slik som play.com, sier Lars Ole Kristiansen.


Han er medredaktør for nettmagasinet Montages og ansvarlig for den norske utgaven av nettcinemateket MUBI. Ifølge Kristiansen var det lettere når man kunne gå i en god videobutikk og få hjelp og veiledning.


- Strømmetjenestene har som regel et tilfeldig arkiv, og for mange er det vanskelig å vite hva man skal klikke på. Dessuten er det forferdelig mye dårlig film, filmer som ikke blir satt opp på kino - og det med god grunn - ender i strømmetjenestene og fører til at folk blir skuffet, sier Kristiansen.


Vanskelig å finne fram


Strømmetjenestene i Norge er fortsatt i en oppstartsfase, og har en begrenset katalog, men legger man til dvd-salg og film kjøpt via utlandet, er utvalget nesten ubegrenset. Problemet er å finne fram i jungelen av nettbutikker og strømmetjenester.


Lars Ole Kristiansen mener hovedproblemet på ingen måte er kvalitet eller tilgjengelighet, men formidling - i form av offentlige visninger.


- Cinemateker og filmklubber har elendige kår, og det formidlingsarbeidet de gjør er uerstattelig. På grunn av den uendelige tilgangen på et uoversiktlig internett, er formidling viktigere enn noen gang.


Filmstrømmingstjenstene har per i dag ikke et utvalg som er dekkende for dem som virkelig er interessert i film, sier Kristiansen.


- Vi trenger cinemateker, magasiner som skriver om film på en spennende og god måte, og så håper vi at nettcinemateker som MUBI, som er kuratert og trekker fram gode filmer, kan hjelpe.


Ikke tilgjengelig hele tida


Klassekampen har vært i kontakt med to av de store strømmefilmtilbyderne i Norge, den amerikanske giganten Netflix, og Comoyo, som eies av Telenor. Netflix hevder selskapet har tusenvis av filmer og tv-serier. Men disse er ikke permanent tilgjengelige; derfor er det reelle antallet filmer du kan se langt mer begrenset.


På spørsmål om hvorfor Netflix har få kvalitetsfilmer, svarer selskapets hovedkontor i San Fransisco at «Netflix jobber for å ha innhold som oppleves som relevant og spennende for et bredt publikum».


Leder for film og tv i norske Comoyo, Karianne Melleby, sier at selskapet satser mer på store kommersielle suksesser og tv-serier enn på arthaus-filmer for øyeblikket:


- Vi som jobber med dette er veldig glad i film og vil gjerne dele arthausopplevelsen med folk. Men markedet forventer et stort bibliotek med et bredt utvalg, så vi må få flere abonnementer først, og så satse på smalere kvalitetsfilm seinere. Det er en kunst å formidle kvalitetsfilm, det krever noe spesielt av både redaksjonen og markedet, men jeg håper at vi får vår plass i den formidlingen, sier Melleby.


Bruker ikke ressurser


For at en film skal komme på en strømmetjeneste, må den gjennom den norske rettighetshaveren. Klassekampen har snakket med flere kvalitetsfilmdistributørene Arthaus, Tour de Force og Scanbox Entertainment.


Alle disse distributørene sier at de tjener så lite på strømming at de foretrekker å bruke ressursene på kinodistribusjon og andre ting. Arthaus har outsourcet avtalene for dvd- og strømming, og Tor Fosse i Tour de Force, sier at inntjening på strømmefilm får blir i et annet liv. Han lager heller Bergen internasjonale filmfestival.


- De som driver strømmetjenester tror ikke det er penger i den kunstnerisk ambisiøse filmen. På en måte er nok det blitt et selvoppfyllende profeti, all den tid vi som jobber med den type filmer ikke er businessfolk og de som er det, ikke er opptatt av den type filmer. De kunne egentlig like gjerne solgt sko.


Lars Ole Kristiansen i MUBI bekrefter at kvalitetsfilm har klart dårligst kår på nettet. Han tror løsningen er at det fysiske dvd-formatet fortsetter parallelt med strømmingen:


- Strømmetjenester er bare ett alternativ. Jeg håper kvalitetsfilmen får en større plass, så folk kan få se mye bra film, men om noe ikke er på Netflix, betyr det ikke at det ikke er tilgjengelig. Man kan se filmene på dvd i stedet. Ser vi på formidling av kvalitet, er det klart at en norsk aktør som Platekompaniet, har et bedre tilbud og er bedre på å få det fram enn det noen av de kommersielle strømmetjenestene, sier Kristiansen.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.32