Torsdag 5. september 2013 Innenriks

Slik vil de snu Norge på hodet

SKIFTE: Frp er lut lei av å få valgløftene sine avlyst av Høyre-topper og økonomieksperter. Nå garanterer Siv Jensen og Per Sandberg at folk vil merke forskjell om partiet får regjeringsmakt.

- Erna Solberg kan ikke presentere hva som vil være en ny regjerings politikk, sier Siv Jensen om den omdiskuterte handlingsregelen.


Dermed nekter Frp-lederen å godta Erna Solbergs ultimatum om oljepengebruk, kun to dager etter at Høyre-lederen forsøkte å frede handlingsregelen en gang for alle.


Det er mindre enn en uke til valget som for første gang i historien kan gi Frp plass ved kongens bord. Nå avviser toppene i landets mest utskjelte parti at de vil la seg temme av storesøster Høyre.


- Frp vil ikke sitte i regjering for å administrere Høyre-politikk, sier Siv Jensen.


Lover å ommøblere finans


I Klassekampen i går sa flere profilerte økonomer at de trodde Frp ville bli tannløse i møte med byråkratiet i staten.


Professor Karen Helene Ulltveit-Moe sa hun håper «Finansdepartementet oppdrar Fremskrittspartiet såpass at det ikke merkes i det hele tatt».


Det kan Ulltveit-Moe se langt etter, ifølge Frp-nestleder Per Sandberg.


- Når vi kommer inn i Finansdepartementet er det første vi gjør å rive tapeten. Så kaster vi møblene og drar på Ikea for å kjøpe nye. Alt skal skiftes ut, sier han og legger til:


- Jeg garanterer at folk vil merke det om Frp kommer i regjering, sier han.


Lei «mikropartier»


Til tross for at Venstre og KrF har åpnet døren for Frp i regjering, har begge partiene brukt valgkampen på å jobbe for en blågrønn regjeringskoalisjon uten Siv Jensen.


Nå er Frp-lederen mektig lei av sine borgerlige kolleger.


- Det er noen som er veldig opptatte av å forsvare demokratiet så lenge Frp ikke er en del av det. De snakker varmt om demokratiske spilleregler, men slutter å forholde seg til dem når vi kommer på banen, sier hun.


Nestleder Per Sandberg mener det vitner om manglende respekt for demokratiet å avlyse partiets valgløfter før velgerne har sagt sitt.


- Jeg kan godt sitte her og avlyse Høyres politikk, jeg. Men jeg har såpass respekt for demokratiet at jeg vil vente til folk har avgitt sine stemmer, sier han før han spør retorisk:


- Hvorfor skal mikropartiene KrF og Venstre ha innflytelse, mens våre velgere må stå ute i kulden?


I Klassekampen i går advarte en rekke samfunnsdebattanter mot skadevirkningene av Frp i regjering.


Per Sandberg vet ikke om han skal le eller gråte.


- Noen ganger spør jeg meg: Er det fordi jeg er for enkel? Er det fordi disse menneskene er så tungleste og dype i sine filosoferinger at de ikke forstår meg?


Trussel mot demokratiet


Han mener tvert om det er «forståsegpåerne i eliten» som er en trussel mot Norge.


- Vi er Norges nest største parti med hundretusener av velgere. De selverklært intellektuelle som mener vi ikke skal ha noen innflytelse river ned demokratiet. De er farlige, ikke Frp.


Han mener at felles for dem som frykter Frp er at de har «sugerør ned i statskassa».


- Dette er folk som lever på støtte fra staten og som er livredde for endring. Vi snakker om museumsvoktere som ikke vil ha noen forandring, og det er farlig for Norge. Dette landet er på vei rett i grøfta. Det er like før vi sitter i Hellas-fella, sier Frp-nestlederen.


Jensen og Sandberg trekker fram flere saker der Frp er avhengige av å få gjennomslag for å sitte i regjering.


- Vi er opptatt av å få gjort noe med eldreomsorgen. Motstanden mot bompenger og ny finansiering av samferdselsprosjekter er også hjertesaker. Men jeg forhandler ikke gjennom Klassekampen eller andre aviser, sier Jensen.


Innvandring, vei og eldre


Per Sandberg nevner helse, samferdsel og innvandring som de tre viktigste sakene for partiet.


- Våre tall viser at 80 prosent er enige med Frp i innvandringspolitikken. Folk flest er enige med oss. Frp i regjering vil forandre systemene i innvandringspolitikken, sier han.


Pengene skal komme fra kutt i byråkratiet, sier Sandberg.


- Det verste året under de rødgrønne fikk vi 39 byråkrater hver arbeidsdag. Det koster milliarder hvert eneste år, og der har vi penger å hente.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.32