Onsdag 18. september 2013 Innenriks

Folk er skeptiske til hijab

SKAUT: Nordmenn er ikke mer negative til muslimer enn andre innvandringsgrupper - helt til den muslimske kvinnen tar på seg hijab.

- Kostnaden ved å bære hijab er ganske høy. Men uten hijab er holdningene til muslimske kvinner ikke mer negative enn holdningene til andre kvinner med innvandrerbakgrunn, sier Marko Valenta, professor ved institutt for sosialt arbeid ved NTNU.


Sammen med flere kollegaer har Valenta gjort en eksperimentell studie som undersøker nordmenns holdning til innvandrere.


Med og uten skaut


I en webbasert spørreundersøkelse ble folk presentert for ulike bilder av samme kvinne med og uten hijab. Bildene var av en forskerkollega fra Portugal som kan gå for å være fra Midtøsten.


Forskjellige grupper fikk bare se ett bilde koplet til ulike beskrivelser. Kvinnen ble presenter som «kristen» uten hijab, «muslim» uten hijab og «muslim» med hijab. De ble deretter spurt ulike spørsmål: Om kvinnen de så på bildet var kvalifisert for jobben, om hun burde få tillatelse å hente sin ektemann fra hjemlandet og om de trodde kvinnens kulturelle bakgrunn kunne være en hindring for integrering.


Overraskende resultater


Forskerne lot seg overraske av resultatet:


- Vi hadde en forventning om at hvis en og samme kvinne presenteres som muslim og ikke muslim, så ville bildet der hun presenteres som muslim skåre dårligere. Dette viser seg ikke å være tilfelle, sier Valenta.


Forskerne er positivt overrasket over at folk ikke er mer skeptiske mot den muslimske kvinnen uten hijab enn mot den kristne. Unntaket var spørsmål om familiegjenforening - da var folk mer skeptiske til den muslimske kvinnen.


- Muslimer som ikke har muslimske symboler på seg, skårer ikke så dårlig som forventet. Mot både den kristne og muslimen finnes det en sosial distanse, man har alltid en innvandrereffekt, men vi fant ikke en ikke en ekstra distanse for muslimen, sier Valenta.


Det utslagsgivende for folks skepsis var dermed ikke kvinnens religiøse bakgrunn, men hijaben som dekket kvinnens hår.


I lys av de siste årenes heftige hijab-debatt i Norge, forventet forskerne en klar hijab-effekt - som viste seg å slå til.


- Hijab ser ut å ha blitt et viktig symbol på «fremmedhet». Det hadde vært interessant å vite nøyaktig hvilke negative konnotasjoner hijab vekker i majoritetsbefolkningen, sier forsker Zan Strabac som har samarbeidet med Valenta.


Strabac mener det trengs mer forskning på feltet.


Større risiko


Valenta er svært forsiktig med å trekke konsekvenser for integreringsdebatten:


- Hvis kvinner som bærer hijab går til det skritt å ikke ha slike plagg, kan det gagne dem. Jeg vil understreke at dette bare er noe vi objektivt observerer. Vi vil absolutt ikke si at kvinner bør ta av seg hijaben, sier forskeren.


Undersøkelsen avdekker hvordan folk klart prioriterer opp og ned en arbeidssøknad med bilde, karakteristikker og ulik utdannelse og bakgrunn. Valenta mener resultatet antyder at kvinner med hijab har større risiko for å bli diskriminert i arbeidslivet - og særlig dem med lav utdannelse.


- Det er lettere å si enn gjøre, men det ser ut til at en viss grad av kulturell tilpassing vil hjelpe integreringen, sier Valenta.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.33