Mandag 14. oktober 2013 Innenriks

Når arbeidsinnvandringa øker, påvirker det elevenes søking til bygg- og anleggsfag:

Ungdom vraker byggfag

Færre: I takt med at polakker og baltere har strømmet inn i norsk byggenæring, ønsker stadig færre norske ungdommer å lære seg byggfag. Illustrasjonsfoto: Linda Bournane Engelberth

Påvist: En fersk studie fra institutt for samfunnsforskning viser en klar sammenheng mellom arbeidsinnvandring og ungdoms søking på byggfag.

Arbeidsliv

I sommer sparket mureren Eirik Kornmo i gang en opphetet debatt om situasjonen i byggenæringen, da han oppfordret ungdom til å ikke velge byggfagsutdanning, siden den kraftige arbeidsinnvandringa undergraver vilkårene for faget.

Hans påstand var at grunnen til at stadig færre ungdommer tar byggfag, er den store arbeidsinnvandringen. Nå gir en fersk studie fra Institutt for samfunnsforskning ham rett.

I takt med at polakker og baltere har strømmet inn i norsk byggenæring, ønsker stadig færre norske ungdommer å lære seg bygg- og anleggsfag, viser den nye studien, ifølge fagbladet Magasinet.

– Fra 1995 til 2008 har arbeidsinnvandringen redusert andelen som velger byggfag med 21 prosent. Det er en betydelig effekt, sier seniorforsker Marianne Røed til Klassekampen.

Dette er saken:

• De tre forskerne Idunn Brekke, Marianne Røed og Pål Schøne har nylig publisert studien «Påvirker innvandring investering i utdanning?» i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

• I artikkelen undersøker de om omfanget av arbeidsinnvandrere i bygg- og anleggsbransjen har ført til endring i rekruttering til faget. De har undersøkt perioden 1995–2008.

• Resultatene tyder på at det er en negativ sammenheng mellom arbeidsinnvandringa i næringa, og elevenes ønske om å ta utdanning i byggfag.

Påvirker hele løpet

Sammen med kollegene Idunn Brekke og Pål Schøne har Røed tatt for seg omfattende registerdata fra perioden 1995 til 2008. De har sett på hvor mange som søker seg til byggfagsutdanning etter ungdomsskolen, hvor mange som fullfører de to årene med skoleundervisning, og hvor mange som får lærlingplass. De har også sammenliknet fylker med ulik andel arbeidsinnvandring, og sett om det er forskjeller.

Funnene er tydelige:

– Alle de tre trinnene i utdanningsløpet – søking, frafall og lærlingplass – påvirkes av hvor mange arbeidsinnvandrere det er i arbeidsmarkedet der de er, sier Røed.

Mindre attraktivt

Forskernes hypotese for å forklare endringen er at ungdom opplever at det er mindre vits i å ta byggfagsutdanning, siden det er så stor konkurranse om jobbene i bransjen.

– Slik sett er dette ikke så rart, det er intuitivt riktig at elevene tenker at det er mindre lurt å ta disse utdanningene. Det mest overraskende er at vi i analysen kan fange opp at ungdom påvirkes av mer kortsiktige utviklingstrender, ikke bare langsiktige trender. Vi fanger effekten fra år til år, sier Røed.

Ikke arbeidsgiverne

En alternativ hypotese til at elevene synes det er mindre attraktivt å velge byggfag er at arbeidsgiversida i mindre grad etterspør blant annet lærlinger. Men funnene i studien tyder på at det først og fremst er elevenes ønsker som påvirkes. Det viser karaktersnittet for byggfagselevene.

– Dersom den viktigste faktoren var at arbeidsgiverne vil ha færre ungdommer, ville vi forventet at karaktersnittet for elevene gikk opp, siden de da kunne valgt bare de med best karakterer. Men det vi finner er at byggfagselevene i snitt har dårligere karakterer der det er høy arbeidsinnvandring. Det tolker vi som at det er elevenes ønske om å bli bygningsarbeidere som endrer seg mest, sier Røed.

– I studien viser dere at ungdom med innvandrerbakgrunn påvirkes i større grad enn de uten. Hvorfor er det slik?

– Det vet vi ikke, men vi kan spekulere. Det er kjent fra internasjonal forskning at arbeidsinnvandring påvirker arbeidsmarkedet for de med innvandrerbakgrunn mer enn andre. Deres lønn går mest ned, og sjansen til å få jobb synker mer. Det kan være en grunn til at nordmenn med innvandrerbakgrunn er mer obs på konkurransen fra nye innvandrere i arbeidsmarkedet.

paalh@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 21. november 2013 kl. 13.10

– Må etterspørre kompetanse

Petter Vellesen, leder i Oslo Bygningsarbeiderforening, er ikke overrasket over funnene i studien.

– Dette har vi advart mot lenge. Lønna og arbeidsforholdene blir dårligere, og kompetanseutviklinga blir dårligere. Dermed faller statusen i yrket, og det blir mindre attraktivt å søke. Det handler om sosial dumping og dårlige arbeidsforhold.

– Tror du det går an å snu utviklinga?

– Ja. Da må man konsentrere seg om kvalitet, kompetanse og det som gir status, i stedet for lave lønninger og billige innkjøp, som er det man konsentrerer seg om nå. I dag blir arbeidskraft sett på som et innkjøp, det er innkjøpsavdelingene som ansetter folk. Det er ikke etterspørsel etter fagarbeidere, det er etterspørsel etter billig arbeidskraft.

Han mener det offentlige og de store byggherrene må gå foran i å stille krav om kompetanse og fagbrev fra dem som skal sette opp bygg.

– Det å ta fagbrev må bety noe, og da må fagbrev etterspørres. Arbeidsgiverne i BNL har hatt et forslag om dette som vi støtter full ut, sier han.