Mandag 2. juni 2003 Kultur og medier

Fra Snorre til Heyerdahl

Erling Kagge overtar Stenersen Forlag, ? et forlag med en broket historie, forteller Stenersen-biografen Espen Søbye.

Det var Johan Martin Stenersen som i 1889 grunnla Stenersen Forlag A/S. Espen Søbye har skrevet biografi om Rolf Stenersen, sønn til J. M Stenersen, og er kanskje den som har beste oversikt over forlagets historie.

? Til å begynne med drev J. M. med forlagsbokhandleri og satset hovedsakelig på boktrykking og bokbindig. Et av de første store oppdragene J. M. tok på seg, var å gi ut Norges Matrikkel for staten. Matrikkelen var en fortegnelse over alle grunneiendommer i Norge og viste blant annet hvor mye hver enkelt eiendom var skyldsatt for, forteller Søbye.

? På den tjente J. M. gode penger. Den samme gjorde han på salmeboka. Den hadde han monopol på å trykke i første del av forrige århundre. Markedet var enormt stort.

Konkurs på Snorre

De fleste kjenner Stenersen forlag som kunst ? og praktbokforlag. Den meste kjente praktboka er selvsagt Snorre. På førsteutgaven gikk J. M. konkurs.

? J.M. var svært kunstinteressert og hadde gode forbindelser inn i de norske kunstmiljøene. Det var J. M. som gav ut T. Kittelsen-bøkene, blant annet den kjente om Svartedauden. I 1899 kom han så med praktutgaven av Snorre, den med de kjente strektegningene til E. Werenskiold, og med bidrag både fra H. Egedius, Chr. Krohg, G. Munthe, E. Pettersen og W. Wetlesen, sier Søbye.

Gotiske bokstaver

Problemet var bare at J. M. trykte utgaven med gotiske bokstaver.

? Det ble en dundrende fiasko. Nesten ingen ville lese gotiske bokstaver lengre, og det endte med at J. M. gikk konkurs. Men relativt raskt fikk han skrapet sammen nok penger til å kjøpe forlaget tilbake fra bostyret.

Da hadde J. M. lært.

? De neste utgavene av Snorre, blant annet den kjente og billige folkeutgaven som de fleste har, ble trykt med latinske bokstaver. På de nye utgavene tjente J. M. gode penger, forteller Søbye.

Utover på 1930-tallet tok sønnen Gunnar over den daglige driften. Det var ikke helt bra for troverdigheten.

? Under Gunnars regime endte forlaget opp med å bli nazi-forlag da tyskerne okkuperte Norge. Etter krigen var det Rolf Stenersen, den kjente kunstsamleren, aksjemegleren og forfatteren, som måtte sørge for at forlaget overlevde.

Kongelig kontakt

Så på 1960-70-tallet begynte Stenersen Forlag på ny å satse på kunstbøker, med blant annet nåværende dronning Sonja som konsulent.

? Barnebarnet til J. M., Johan M. Stenersen, sønnen til Gunnar Stenersen, gikk på skole med prins Harald på Smestad skole. Gunnar og Harald ble gode venner. Derav kommer det litt «kongelige» preget Stenersen Forlag har hatt de siste tiårene, forteller Søbye.

Ingen pengemaskin

Stenersen Forlag har ikke vært en pengemaskin de siste årene.

? Forlaget har vært så heldig å ha Thor Heyerdahl i porteføljen. På hans bøker har de trolig tjent en del penger. Den største suksessen var vel OL-boka de gav ut fra Lillehammer, hvor de fikk ulike kjendiser til å skrive hvert sitt kapittel. I tillegg var de så lure at de trykte navnene på alle de som deltok i fakkelstafetten foran OL, bak i boka. Det var svært bra for salget, tror Søbye.

I siste delen av 90-talet ble forlaget drevet av tidligere den Aschehoug-redaktøren, Halfdan Freihow.

? Johan M. hadde tjente en del penger på et annet firma, Air Cargo, og ville bruke en del av disse pengene til å bygge ut forlaget til et fullformatforlag. Han ansatte Halfdan Freihow fra Aschehoug. Freihow satset både på oversatt skjønnlitteratur, ny norsk skjønnlitteratur, samtidig som han opprettholdt satsingen på praktbøker. Satsingen ble visst for stor, og Freihow gikk av.

I det siste er det datteren til Johan M. som har hatt det daglige ansvaret for driften etter at faren døde for kort tid siden.

? Med salget til Kagge går Stenersen forlag for første gang ut av familiens eie, konstaterer Søbye.

Det var Johan Martin Stenersen som i 1889 grunnla Stenersen Forlag A/S. Espen Søbye har skrevet biografi om Rolf Stenersen, sønn til J. M Stenersen, og er kanskje den som har beste oversikt over forlagets historie.

? Til å begynne med drev J. M. med forlagsbokhandleri og satset hovedsakelig på boktrykking og bokbindig. Et av de første store oppdragene J. M. tok på seg, var å gi ut Norges Matrikkel for staten. Matrikkelen var en fortegnelse over alle grunneiendommer i Norge og viste blant annet hvor mye hver enkelt eiendom var skyldsatt for, forteller Søbye.

? På den tjente J. M. gode penger. Den samme gjorde han på salmeboka. Den hadde han monopol på å trykke i første del av forrige århundre. Markedet var enormt stort.

Konkurs på Snorre
De fleste kjenner Stenersen forlag som kunst ? og praktbokforlag. Den meste kjente praktboka er selvsagt Snorre. På førsteutgaven gikk J. M. konkurs.

? J.M. var svært kunstinteressert og hadde gode forbindelser inn i de norske kunstmiljøene. Det var J. M. som gav ut T. Kittelsen-bøkene, blant annet den kjente om Svartedauden. I 1899 kom han så med praktutgaven av Snorre, den med de kjente strektegningene til E. Werenskiold, og med bidrag både fra H. Egedius, Chr. Krohg, G. Munthe, E. Pettersen og W. Wetlesen, sier Søbye.

Gotiske bokstaver
Problemet var bare at J. M. trykte utgaven med gotiske bokstaver.

? Det ble en dundrende fiasko. Nesten ingen ville lese gotiske bokstaver lengre, og det endte med at J. M. gikk konkurs. Men relativt raskt fikk han skrapet sammen nok penger til å kjøpe forlaget tilbake fra bostyret.

Da hadde J. M. lært.

? De neste utgavene av Snorre, blant annet den kjente og billige folkeutgaven som de fleste har, ble trykt med latinske bokstaver. På de nye utgavene tjente J. M. gode penger, forteller Søbye.

Utover på 1930-tallet tok sønnen Gunnar over den daglige driften. Det var ikke helt bra for troverdigheten.

? Under Gunnars regime endte forlaget opp med å bli nazi-forlag da tyskerne okkuperte Norge. Etter krigen var det Rolf Stenersen, den kjente kunstsamleren, aksjemegleren og forfatteren, som måtte sørge for at forlaget overlevde.

Kongelig kontakt
Så på 1960-70-tallet begynte Stenersen Forlag på ny å satse på kunstbøker, med blant annet nåværende dronning Sonja som konsulent.

? Barnebarnet til J. M., Johan M. Stenersen, sønnen til Gunnar Stenersen, gikk på skole med prins Harald på Smestad skole. Gunnar og Harald ble gode venner. Derav kommer det litt «kongelige» preget Stenersen Forlag har hatt de siste tiårene, forteller Søbye.

Ingen pengemaskin
Stenersen Forlag har ikke vært en pengemaskin de siste årene.

? Forlaget har vært så heldig å ha Thor Heyerdahl i porteføljen. På hans bøker har de trolig tjent en del penger. Den største suksessen var vel OL-boka de gav ut fra Lillehammer, hvor de fikk ulike kjendiser til å skrive hvert sitt kapittel. I tillegg var de så lure at de trykte navnene på alle de som deltok i fakkelstafetten foran OL, bak i boka. Det var svært bra for salget, tror Søbye.

I siste delen av 90-talet ble forlaget drevet av tidligere den Aschehoug-redaktøren, Halfdan Freihow.

? Johan M. hadde tjente en del penger på et annet firma, Air Cargo, og ville bruke en del av disse pengene til å bygge ut forlaget til et fullformatforlag. Han ansatte Halfdan Freihow fra Aschehoug. Freihow satset både på oversatt skjønnlitteratur, ny norsk skjønnlitteratur, samtidig som han opprettholdt satsingen på praktbøker. Satsingen ble visst for stor, og Freihow gikk av.

I det siste er det datteren til Johan M. som har hatt det daglige ansvaret for driften etter at faren døde for kort tid siden.

? Med salget til Kagge går Stenersen forlag for første gang ut av familiens eie, konstaterer Søbye.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30