Lørdag 9. november 2013 Bokmagasinet

Historien nedenfra

Livet på fabrikken: E.P. Thompson skrev om arbeidernes erfaringer, forhåpninger og handlinger. Tegningen er laget av Dorothy Stevens. Illustrasjon: Wikicommons

Klassekamp: E.P. Thompson og fortellingen om hvordan den engelske arbeiderklassen skapte seg selv.

ESSAY

Den 12. mai 1794 banket Kongens sendemann, ledsaget av to politimenn, innenriksministerens personlige sekretær og noen flere høytstående personer, på døra i Piccadilly Street 9 i London. De kom for å arrestere skomakeren Thomas Hardy. To år tidligere hadde Hardy vært en av ni «velmenende, edruelige og arbeidsomme menn» som møttes på en taverna for å grunnlegge London Corresponding Society. Foreningen skulle arbeide for å fremme stemmeretten i Storbritannia etter prinsippet: «One man, one vote», blant annet ved å søke tett samarbeid med liknende foreninger i hele landet. I løpet av to uker hadde Thomas Hardys forening i London vokst til 25 medlemmer, seks måneder seinere til 2000. Grunn nok for myndighetene til å utstede arrestordre på ham, og påtale ham for høyforræderi.

I et nøtteskall forteller denne historien det en av de viktigste bøkene i historiefaget handler om – E.P. Thompsons «The Making of the English Working Class». Den forteller om hvordan den engelske arbeiderklassen skapte seg selv i kampen mot undertrykking og utbytting. Boka, som ble utgitt for første gang for 50 år siden, i 1963, bygger på regjeringsdokumenter, spionrapporter, upublisert arkivmateriale, først og fremst fra Vest-Yorkshire og London, avisartikler og pamfletter. Thompson silte slikt materiale for informasjon, leste mellom linjene, fortolket og supplerte materialet med kunnskap han hentet fra trykte rapporter i aviser, sangtekster, dikt og annet. Han brukte også manuskripter og mapper etterlatt av de radikale arbeiderne.

Edward Palmer Thompson (1924–1993) var en britisk historiker, forfatter, sosialist og fredsaktivist. Sammen med Christopher Hill (1912–2003) og Eric J. Hobsbawm (1917–2012) tilhørte han den gruppa av marxistiske historikere som engelsk historieskriving etter 1960 kan takke sin vedvarende globale innflytelse for. «The Making of the English Working Class» er kanskje det viktigste enkeltverket i denne sammenhengen. Det ble raskt et standardverk i engelsktalende land, og gjorde forfatteren verdensberømt over natta – eller snarere så raskt som det går an å lese seg gjennom bokas mer enn 900 sider. Det er et av få historieverk som har inspirert mange slags historikere, uansett hvilke bindestrekshistorier de regner seg som spesialister i. For en hel generasjon historikere ble boka et forbilde når det gjelder emne, metode og perspektiv.

Fra ærbødighet til trass

«The Making …» handler om den arbeidende underklassen i England seint på 1700- og tidlig på 1800-tallet, og dens radikalisering i løpet av drøye femti år. «Mellom 1780 og 1832 begynte brorparten av de arbeidende menneskene i England å føle et interessefellesskap seg imellom, og et motsetningsforhold til andre mennesker hvis interesser var annerledes enn (og som regel sto i motsetning til) deres interesser,» skriver Thompson i innledningen. I løpet av 50 år forandret underklassens forhold til overklassen seg fra ærbødighet til trass. Thompson viser hvordan den arbeidende befolkningen så smått om senn begynte å utvikle de kulturelle, sosiale og intellektuelle ressursene for å skape nye muligheter for seg selv.

Fra gammelt av kjente den engelske arbeider- og håndverkerklassen til ulike former for protest. Disse dannet grunnlaget for den økende klassebevisstheten fra slutten av 1700-tallet. Først og fremst var det den religiøse dissenter-tradisjonen, med sine opprør mot den kirkelige øvrigheten, sin vektlegging av og sine erfaringer med lokalt og, når det gjelder metodistene, nasjonalt selvstyre; dernest tradisjonen med velorganiserte folkelige opprør mot øvrighetens urettferdige behandling av folket (for eksempel opprør mot for høye brødpriser); og sist, men ikke minst, en bevissthet om og vilje til å forsvare de «fribårne engelskmennenes» nedarvede rettigheter – retten til ytringsfrihet, til å møtes, gå sammen med andre for å fremme en sak, protestere i offentligheten og bære våpen. Underklassen ville ha seg frabedt at øvrigheten blandet seg inn i deres anliggender, og særlig upopulært var opprettelsen av politiet og en stående hær. Kombinasjonen av disse folkelige protestkulturene ble eksplosiv da brannfakkelen fra den Den amerikanske revolusjon nådde England, i form av Thomas Paines «The Rights of Men» (1791).

Økende utbytting

Klassebevisstheten i den engelske arbeiderklassen økte i takt med den økonomiske utbyttingen og den økende politiske, sosiale og religiøse undertrykkingen. Riktignok var den statistiske levestandarden høyere i 1830 enn ved utgangen av 1700-tallet; men det var ikke den lille materielle forbedringen som fanget arbeiderklassens oppmerksomhet. Derimot var det arbeidernes opplevelse av økonomisk utbytting og politisk undertrykking som overskygget alle andre opplevelser. I denne doble erfaringen av utbytting og undertrykking oppsto motsetningsforholdet til overklassen. For det var overklassen som styrte den økonomiske og politiske utviklingen den veien den tok.

Arbeiderklassens protester økte i omfang og intensitet. Protestene gjaldt særlig den moderne tidsstyringen og disiplineringen i fabrikkene og ulike former for sosial dumping. Thompson mente av dette ofte var den egentlige årsaken til luddisme – maskinknuseri. Maskinknuserne var i all hovedsak ikke motstandere av ny teknologi. Det de var imot var hvordan visse arbeidsgivere sparket de gamle håndverkerarbeiderne når de innførte ny teknologi, og tilsatte arbeidere uten svennebrev. Lønnskostnadene sank, og bedriftseierens profitt steg. Maskinknuseriet var på denne måten en velorganisert og målrettet form for motstand. Det var rettet mot konkrete eiere, som skulle tvinges til å ansette kvalifiserte arbeidere. Maskinene til andre fabrikkeiere, som ikke fired and hired, ble skånet.

Maskinknusingen var bare et av en rekke uttrykk for nye, effektive tenke-, handlings- og kampmønstre som arbeiderklassen utviklet over tid. Ved hvert skritt utvidet arbeiderne bevisstheten om sine egne interesser og hvordan disse kunne ivaretas gjennom organisering og kollektiv handling. På bakgrunn av dette konkluderer Thompson at «i 1832 var arbeiderklassens tilstedeværelse den viktigste faktoren i britisk politisk liv».

Banebrytende

Det nyskapende med «The Making …» var hvordan den la fram den glemte historien til det arbeidende folket, og fortalte om arbeidernes erfaringer, forhåpninger og handlinger. Arbeiderne og håndverkerne opptrådte ikke som en anonym, grå masse i fortellingen, men som individuelt gjenkjennbare mennesker. Thompson utviklet et radikalt blikk nedenfra, som senere har blitt kjent under navnet «historie nedenfra». Han skrev historien til folk flest, mot det som han kalte for «ettertidas nedlatenhet». Den metodologiske nyvinningen kan ikke overvurderes. På 1960-tallet var historieskrivingen i mange land fortsatt bare opptatt av øvrigheten – konger og kriger, statsmenn og diplomater. Folket forekom sjeldent i denne typen historieskriving. «The Making …» og dens banebrytende perspektiver inspirerte historikere, museumsfolk og andre historieformidlere over hele verden til å se på fortidas mennesker med nye øyne.

Mot determinismen

Thompsons studie var også nyskapende i sitt oppgjør med den ortodokse marxismen. Den brøt skarpt med den dominerende, stalinistiske forståelsen av klasseorganisering. Ortodokse marxister på denne tida mente at den økonomiske utviklingen med nødvendighet ville føre til klassedannelse, polarisering og til slutt en omveltning av samfunnsforholdene, proletariatets diktatur og et klasseløst samfunn. Som Thompson skrev polemisk, trodde de på formelen «dampkraft og bomullsspinneri = den nye arbeiderklassen.» Denne typen skjematisk tenkning fantes allerede hos Marx, med abstrakte, uvirkelige kategorier, i stedet for empiriske undersøkelser av hva som faktisk hadde hendt. Thompson brukte Marx’ kategorier (ikke minst klasse), men lot seg ikke trollbinde av dem, og utviklet på denne måten en ekte, historisk-materialistisk kritikk av den modellstyrte politiske økonomiforståelsen.

En aktiv og åpen prosess

I motsetning til den vulgære, økonomiske determinismen innførte Thompson kultur som en variabel for klassedannelse. I stedet for å følge den da rådende, stalinistiske oppfatningen om klassedannelse som en mekanisk utvikling, skildret han klassedannelsen som en aktiv og åpen prosess som var et resultat av menneskelige handlinger og historiske betingelser. Han så klassebevissthet som et resultat av kommunikative og kognitive læringsprosesser. «Arbeiderklassen trer ikke fram slik som sola,» skrev han, «som går opp på et nøyaktig kalkulerbart tidspunkt; arbeiderklassen deltar aktivt i sin egen tilblivelse.» Arbeiderklassen skapte seg selv, i kampen mot øvrigheten og kapitalen. På denne måten fulgte klassedannelsen en relasjonell logikk; den fulgte ingen generelle lover i den historiske prosessen. Thompson argumenterte for et relasjonelt klassebegrep, ikke ulikt seinere tenkere som (den tidlige) Anthony Giddens og Pierre Bourdieu.

Ingen naiv romantiker

Som få, eller kanskje ingen, før ham evnet Thompson å skildre tidligere tiders klassekamper, og gi nytt liv til historiens tapere, deres kamper og drømmer, deres kultur og motstandsånd. «Jeg ønsker å redde den fattige strømpemakeren, den maskinknusende overskjæreren, den ‘ubrukelige’ håndveveren, den ‘utopiske’ håndverkeren og selv den villedete tilhengeren av [den selvutnevnte religiøse profeten] Joanna Southcott, fra ettertidas grenseløse nedlatenhet», forklarte han.

Samtidig var Thompson ingen naiv romantiker; han lengtet ikke tilbake til tida han skrev om. Han ønsket å gjenopplive og videreføre de radikale tradisjonene i arbeiderbevegelsen gjennom et empirisk erindringsarbeid. Han ville hente mot og fantasi i fortidas kamper – for bedre å kunne utkjempe dagens kamper.

bokmagasinet@klassekampen.no

Arbeiderbevegelsen

28. august var det 20 år siden den britiske historikeren Edward P. Thompson døde i Roma.

I år er det også 50 år siden han utga sin banebrytende studie «The Making of the English Working Class». Boka fra 1963 er fortsatt aktuell i dag.

Her forteller Thompson historien om hvordan den arbeidende underklassen i England organiserte og radikaliserte seg i overgangen fra 1700- til 1800-tallet.

Thompson brøt med tidas akademiske konvensjoner og utviklet en metode som senere har blitt kjent som «historie nedenfra».

Frank Meyer er historiker og daglig leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Artikkelen er oppdatert: 12. november 2013 kl. 11.46