Fredag 15. november 2013 Kultur og medier

Framfor å kutte i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek bør det satses mer på slike arkiver, sier historiker:

Vil ha arkiv for bedrifter

Arkiv: Slik arbeiderbevegelsen har bygget et arkiv og bibliotek, burde også arbeidsgiverne i Norge lage en institusjon for å ta vare på historisk materiale, mener Christine Myrvang.

Arbeidsgiverne bør følge arbeiderbevegelsens eksempel og etablere et arkiv og bibliotek. Det mener BI-historiker Christine Myrvang.

Historie

I regjeringens forslag til statsbudsjett kuttes Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek med to millioner kroner. Helt feil, mener næringslivshistoriker ved Handelshøyskolen BI, som i stedet vil at arkivet blir et eksempel til etterfølgelse. Arbeidsgivere bør opprette et tilsvarende arkiv, sier hun.

– Vi trenger et Næringslivets arkiv og bibliotek.

Mange bedrifter tar ikke godt nok vare på historisk materiale, mener Myrvang.

– Jeg har vært i en del kjellere og loft, hvor det ligger og slenger.

Myrvang kan fortelle om store og tradisjonsrike norske bedrifter, som lar arkivene sine støve ned.

– Jeg har opplevd å finne materiale fra en viktig norsk bedrift, dokumenter tilbake til 1800-tallet, som lå uorganisert på et loft, sier hun, men understreker at det også finnes bedrifter som er flinke til å ta vare på arkivene sine.

Regjeringens kutt:

• Regjeringen kutter 2 av 7,5 millioner i støtten til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

• Det hovedsakelig privat finansierte arkivet bevarer materiale fra arbeiderbevegelsen, partier, organisasjoner og personer.

• Norge har et mangelfullt system for bevaring av bedriftsarkiver, ifølge flere historikere.

• Christine Myrvang ved BI foreslår at arbeidsgiverne etablerer en institusjon på linje med Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Lavere terskel

For å hindre at viktig historisk materiale forsvinner, mener Myrvang at det trengs en ny institusjon.

– Slik jeg kjenner næringslivet og de som sitter på privatarkiver, vil terskelen bli lavere om næringslivet får sitt eget arkiv og bibliotek. En egen institusjon som forvalter arkivene på dette området, kunne opparbeide seg verdifull kompetanse, sier hun.

Men nøyaktig hvordan et slikt arkiv skal organiseres, må utredes, mener Myrvang. Flere modeller er mulig.

– Jeg mener det er en offentlig oppgave å sikre noe av finansieringen, men det bør kunne organiseres som en selvstendig, privat arkivinstitusjon, sier Myrvang, som mener det nå må gjøres en kartlegging av tilstanden til arkivene i næringslivet.

Får støtte i Riksarkivet

Myrvangs forslag vinner gehør i Riksarkivet, som allerede tar vare på arkivene til flere norske bedrifter.

– Det viktigste er at vi får bevart flere slike arkiver. En måte å gjøre det på er at næringslivet selv tar en større del av ansvaret. Man kunne tenke seg et spleiselag mellom staten og privat sektor, sier seniorrådgiver Vidar Øverland seksjonen for privatarkiver.

Han viser til at Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har stor nasjonal betydning – og at arbeidsgiverne ikke har stablet en tilsvarende institusjon på beina.

– Det burde kanskje ha vært en slik institusjon på den andre siden i arbeidslivet også.

Riksarkivet jobber i disse dager med en strategi for dette arbeidet. Øverland ser ikke bort fra at NHO vil bli invitert med på et spleiselag.

Bedre i Sverige

– Det offentlige arkivverket makter ikke å bevare de store bedriftsarkivene på egen hånd. Ikke uten vesentlige bidrag fra bedriftene selv og næringslivets organisasjoner.

I Sverige er det bevart langt flere bedriftsarkiver enn i Norge, påpeker både Øverland og Christine Myrvang. Der har man nemlig et uavhengig arkiv for næringslivet, det såkalte Centrum för Näringslivshistoria.

– Arkivet i Sverige fungerer godt. Det samler det historiske materialet på ett sted og gjør det tilgjengelig for studenter og forskere, sier Myrvang.

Situasjonen i Sverige står i klar kontrast til tilstanden i mange norske bedrifter.

– Når bedrifter flytter eller tar en ryddesjau, forsvinner fort mye av det eldre materialet, sier Myrvang.

At materialet etter landets bedrifter blir samlet og bevart, er avgjørende for historie- og samfunnsforskningen, understreker Riksarkivets Vidar Øverland.

Viktig for samfunnet

– Du kan for eksempel ikke skrive norsk oljehistorie uten å ha tilgang til Statoil og Hydros arkiver. Det holder ikke å bare basere seg på de offentlige arkivene. Det samme gjelder historien om mange norske lokalsamfunn, der hjørnesteinsbedriftenes arkiver er veldig viktige.

Arkivene har også betydning for bedriftene selv, påpeker han.

– Det har norske bedrifter vært dårlige til å utnytte. Historisk materiale kan brukes til å markedsføre bedriften og vise at den har vært solid over lang tid. I Sverige er bedriftene mye flinkere til dette.

Men arkivene er nyttige på andre måter.

– Her finner du informasjon om alt fra enkeltpersoners pensjonsrettigheter til miljøproblematikk. I enkelte tilfeller er det arkivene som avslører miljøkriminalitet, sier Øverland.

Christine Myrvang understreker at den del materiale er tatt vare på ved ulike arkivinstitusjoner i dag.

– Blant annet gjør Senter for industriarkiv (SINDARK) i Odda en viktig jobb på industrihistoriens område. Men næringslivet er mye mer enn industri, sier hun.

haakon.flemmen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. november 2013 kl. 10.28

NHO: Ikke behov for eget arkiv

– Å lage et eget arkiv og bibliotek for næringslivshistorien, det skjønner jeg ikke at det er behov for. Det sier direktør for kommunikasjon og samfunn i NHO, Ole Erik Almlid. Han understreker at Riksarkivet allerede bidrar til å bevare materiale fra bedrifts- og næringslivshistorien.

– Mange bedrifter er dessuten selv opptatt av å ta vare på slikt materiale, og det lages mange bøker om bedrifters historie, sier Almlid.

Når Riksarkivet nå legger en plan for å ta bedre vare på bedriftenes historiske materiale, kan NHO bli invitert til å bidra.

– Vil NHO stille opp med penger til et arkivprosjekt i samarbeid med Riksarkivet?

– En slik henvendelse vil vi vurdere ordentlig. Vi må se på hva den konkret går ut på, svarer Almlid.

– Når arbeiderbevegelsen har et arkiv og bibliotek, er det ikke naturlig at også arbeidsgiversiden har det samme?

– Mange norske bedrifter er flinke til å ta vare på sin egen historie, blant annet med bokutgivelser. Dette tror jeg ivaretar mye av det samme som Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek gjør. Utover dette tror jeg ikke det er stort behov for et arkivprosjekt. Men kommer det en henvendelse fra Riksarkivet, vil vi selvsagt vurdere den.