Fredag 29. november 2013 Kultur og medier

Erik S. Reinert henter fram igjen gammel økonomisk teori for å forstå dagens kapitalisme:

Gjenoppliver elitekritikk

Kritisk: Den norsk-amerikanske sosialøkonomen Thorstein Veblen var en bitende samfunnskritiker. Det er viktig å lese Veblen for å kunne kritisere dagens kapitalisme, sier økonomiprofessor Erik S. Reinert. Foto: Siv Dolmen

I 1899 kritiserte økonomen Thorstein Veblen den uproduktive klassen. Analysen er høyst aktuell i dag, mener professor Erik S. Reinert.

bøker

– Nå er det på tide at vi gjenoppdager Thorstein Veblen, sier Erik S. Reinert, professor i økonomi ved Universitetet i Tallinn og seniorrådgiver i tenketanken Res Publica.

Den norsk-amerikanske sosialøkonomen Thorstein Veblen rettet et kritisk blikk på det amerikanske samfunnet, blant annet i den kjente boka «The Theory of the Leisure Class» som kom i 1899.

I dag lanseres boka i en ny norsk oversettelse med tittelen «Den uproduktive klasse».

– Hver gang de uproduktive kreftene tar overhånd i kapitalismen er det på tide å lese Veblen på nytt, sier Reinert, som også har skrevet bokas forord.

Thorstein Veblen (1857–1929):

• Norsk-amerikansk sosialøkonom.

• Foreldrene kom fra Valdres, men innvandret til USA i 1847.

• Ga ut en lang rekke bøker med et kritisk blikk på det amerikanske samfunnet.

• Blant annet «The Theory of the Leisure Class» (1899), «The Theory of Business Enterprise» (1904) og «The Vested Interests and the Common Man» (1904).

• I dag lanserer tankesmia Res Publica «Den uproduktive klasse» på Litteraturhuset i Oslo.

Spekulative aktiviteter

Å bringe inn Veblen igjen nå er et svar til alle de som tror at markedet løser alle problemer, hevder Reinert.

– Nå ser vi hvordan finanskapitalen tjener sine penger på spekulative aktiviteter, ikke på å finansiere innovasjoner. Og det minner veldig om situasjonen da Veblen ga ut sin bok i 1899, sier Reinert.

– Det er nødvendig å minne folk om at finanskapitalen gang på gang har kastet oss ut i finanskriser med stigende arbeidsløshet og sosial nød. Lovverket fra 1932 som lenge stoppet dette, ble avviklet i 1999.

Han trekker fram eksempler på det Veblen kalte «rovdyrkapitalisme», hvor en samfunnsklasse høster der andre har sådd.

– Det skjer blant annet når finanssektoren byr opp prisene på det som allerede er produsert istedenfor å finansiere ny produksjon, sier Reinert og trekker en parallell til de høye brødprisene i forkant av Den franske revolusjonen i 1789.

– I en sunn kapitalisme tjener bakeren penger på å bake brød, i en usunn kapitalisme tjener man penger på å spekulere i at prisen på mel skal gå opp. Det var også tilfellet under før Den franske revolusjonen hvor man sendte melet ut av Paris for å drive opp prisen på brød.

Det var nettopp en slik form for destruktiv kapitalisme Veblen analyserte, ifølge Reinert.

– Veblen viser hvordan det er mulig å tjene penger på at økonomien krymper. Han beskriver også hvordan det kan gjøres gjennom sabotasje av markedet.

Veblen peker på at de som produserer en vare var i ferd med å bli overkjørt av finansfolkene, mener Reinert.

– De som lever av at de liker å produsere noe, for eksempel en baker, mister sin makt til finanseliten.

Reinert trekker fram at kapitalismen, i likhet med månefaser og tidevann, beveger seg i sykluser.

– Vi har nå fått en usympatisk versjon av kapitalismen som likner på den som vokste fram i de engelskspråklige landene fra 1870-tallet, sier Reinert og viser til hvordan sosialdarwinistiske teorier inspirert av den engelske filosofen Herbert Spencer fikk prege økonomenes syn på mennesket.

Thorstein Veblen sto i bresjen for dem som kritiserte denne formen for kapitalisme bygget på prinsippet «Survival of the fittest», forteller Reinert.

– Et begrep som ble skapt av Spencer – og ikke av Darwin, som mange tror.

Ukjent?

Reinert forteller at da han leste Veblen på 1970-tallet, tenkte han at dette var en ukjent form for kapitalisme. Men det endret seg rundt 2000-tallet.

– Da dukket det igjen opp eksempler på hvordan sabotasje ble brukt til å tjene penger, sier Reinert og viser til det amerikanske selskapet Enron som fikk opp strømprisen i California ved å gjennomføre kunstige mørklegginger ved å kutte strømmen.

Reinert understreker også at det er forskjeller på den virkeligheten Veblen skildret og dagens situasjon.

– Det som kjennetegnet «The Leisure Class» i 1890-årene var at de tjente masse penger og ikke gjorde særlig annet enn å forbruke på brautende vis. I boka beskriver Veblen hvordan det oppstår en slags ny form for føydalisme som ikke er basert på eierskap til jord, men som er basert på eierskap til kapital.

De som styrte kapitalen utgjorde det Veblen kalte en arbeidsfri klasse, men den betegnelsen passer ikke spesielt bra på Wall Streets børsmeklere i dag.

– Vi kan jo ikke si at de ikke arbeider, derfor endret vi tittelen på boka til «Den uproduktive klasse».

Norsk opphav

Foreldrene til Thorstein Veblen hadde innvandret til USA fra Norge. Og det er et viktig poeng i Veblens kritikk av føydaliseringen som foregikk i det amerikanske samfunnet, mener Reinert.

– Den nå avdøde historikeren Kåre Lunden har påpekt at Veblen så dette klarere enn alle andre fordi han hadde bakgrunn fra et av de to landene i Europa hvor det aldri har vært føydalisme, Norge og Sveits.

– Hva er arven etter Veblen?

– Han gjorde et viktig arbeid med å sivilisere kapitalismen, noe som igjen har lagt grunnlaget for velferdsstaten vi har i dag, sier Reinert.

Men Reinert medgir også at Veblen var flinkere til å kritisere enn å komme med løsninger.

– Han var en bitende kritiker, og ironien var hans foretrukne våpen. Men da han ble spurt om hva han ville erstatte kapitalismen med, svarte han: Hva erstatter man egentlig en kreftsvulst eller vorte på nesen med?

dag.eivind.undheim.larsen@­klassekampen.no