Mandag 2. desember 2013 Utenriks

• Masseprotester etter valgfuskanklager • Langer ut mot autoritære valgvinnere

Trosser nytt militærvelde

TIL GATENE: Nye masseprotester var ventet i Honduras i går. Her studenter i Tegucigalpa som protesterer mot valgresultatet forrige uke. Foto: Tomas Bravo, REUTERS/SCANPIX

AUTORITÆR: Venstresida i Honduras tar til gatene etter omstridt valgresultat. Valgvinner Juan Orlando Hernandez er hovedarkitekten bak en ekstrem militarisering etter kuppet i 2009.

Honduras

I går var det ventet at tusenvis av tilhengere av venstresidas presidentkandidat Xiomara Castro ville delta i masseprotester i Honduras.

– Fredelig skal vi vende tilbake dit vi kommer fra, til gatene, for å forsvare vår seier, sa Castro, da hun oppfordret landets befolkning til å demonstrere mot valgresultatet.

Landets nasjonale valgtribunal (TSE), erklærte forrige uke høyresidas Juan Orlando Hernandez som valgvinner.

– Hernandez står for en nyfascistisk linje, har gitt militæret frie tøyler og har virkelig hatt en maktoppvisning de siste årene, sier Honduras-kjenner og styreleder i Latin-Amerika-gruppene, Tore Isungset Støve til Klassekampen.

Venstresida i Honduras nekter å godta valgresultatet. Castro og hennes parti Libre mener høyresida har stjålet og fusket seg til valgseieren. De mener TSE, som gjennomfører opptellingen av stemmene, ikke er uavhengig og ikke legitim. Protester mot resultatet forrige uke ble møtt med klubber og tåregass.

Protester i Honduras:

• Venstresida i Honduras er i harnisk. De mener de har bevis for at høyresida fusket seg til seier i valget forrige søndag.

• Valgvinner Juan Orlando Hernandez fra Partido Nacional har de siste årene stått i spissen for en storstilt militariseringsprosess etter militærkuppet som avsatte venstresidas Manuel Zelaya i 2009.

– Ekstremangrep

Internasjonale observatører fra blant annet EU har rapportert om en rekke uregelmessigheter, men beskriver valget som «gjennomsiktig». Et av medlemmene i EU sitt valgkorps gikk imidlertid i helgen ut mot EUs rapport fra valget og erklærte seg som dissident. Han hevdet at de offisielle erklæringene ikke var konsistent med det som var observert og diskutert, med store konsekvenser for Honduras sin framtid.

– Hernandez’ seier betyr en videreføring av de siste fire årenes ekstremangrep på sivilsamfunnet i Honduras, sier Støve, som har jobbet et halvt år som menneskerettighetsobservatør i landet.

I 2009 ble den venstreorienterte presidenten i Honduras, Manuel Zelaya, avsatt i et militærkupp. Høyrepartiet Partido Nacional, som Hernandez representerer, støttet kuppet og overtok makten.

Mens så godt som hele Latin-Amerika fordømte kuppet, gjorde USA lite for å hindre Zelayas avsettelse. Zelaya hevder USA støttet og organiserte kuppet mot ham.

Etter kuppet har landet ifølge Støve tatt lange skritt i autoritær retning, i et forsøk fra elitene på å hindre at deres interesser og makt blir utfordret på nytt.

Honduras har opplevd det Støve kaller for en «ekstrem militarisering».

– Og den som blir regnet som hovedarkitekten bak militariseringen er nettopp Juan Orlando Hernandez, sier Støve.

Som leder for Kongressen de siste årene har Hernandez sørget for å gi militæret nye, dyptgripende friheter. Militæret kan i dag lovlig overvåke hvem som helst. Under påskudd av å ville knekke gjengkriminalitet har militæret under opptakten til valget gradvis tatt over samfunnet. Under navnet «Operasjon Frihet» har militæret kontrollert busser, ransaket folk på gatene og drept ungdommer.

– De tok seg til og med inn på en ungdomsskole og tvangsklippet ungdom de mente hadde for langt hår, sier Støve.

Angriper motstandere

Mens venstresida og Castro ønsker å begrense militærets makt, har Hernandez ikke signalisert planer om å bremse militariseringen.

– Da rapportene om valgresultatet kom inn ble det rapportert at militæret feiret i gatene sier Støve.

I opptakten til valget har også en rekke aksjoner blitt rettet mot politiske aktivister, blant annet mot partikontorene til Libre. En rekke aktivister har blitt drept.

– En av de mest underkommuniserte måtene de knebler motstand på, er hvordan de bruker rettssystemet til å knekke sivilsamfunnet, ved og rett og slett saksøke alle som er med i alternative bondebevegelser eller andre organisasjoner, forteller Støve.

Hernandez har tidligere personlig vist at han ikke liker motstand. Som leder for Kongressen sørget han for å få sparket fire dommere som kritiserte politikken hans og fikk dem erstattet med fire av sine egne.

Meningsmålinger viser at 80 prosent av befolkningen i Honduras mener de har det verre i dag enn før kuppet for fire år siden.

eirikgs@klassekampen.no

NEKTER Å GI SEG: Venstresidas presidentkandidat Xiomara Castro mener det er hun som er Honduras rettmessige leder. Foto: Reuters/SCANPIX
OMSTRIDT: President Juan Orlando Hernandez. FOTO: REUTERS/SCANPIX
Juan Orlando Hernandez