Torsdag 19. desember 2013 Kultur og medier

Flere barnebøker deles inn i gutte- og jenteversjon, men barna er mindre begeistret enn voksne:

Bøkenes rosa revolusjon

Prinsesser og romfarere: Mange barn får kjønnsdelte gaver under treet i år, med egne fortellinger og sanger forbeholdt jenter eller gutter.

Bør jenter lære andre sanger enn gutter? I år er mange av barnebøkene under juletreet laget i én versjon for hvert kjønn.

Bøker

Er sanger som «Sov Dukkelise» og «Tuppen og Lillemor» egentlig noe for gutter? Og gidder jenter å synge «Hjulene på bussen» eller «Ti små indianere»? Det tror tydeligvis ikke forlaget bak årets «Sangbok for jenter» og «Sangbok for gutter».

Nå er nemlig trenden at bøker blir kjønnet. Det finnes blant annet to versjoner av Bibelen, sangbøker, kokebøker og bøker med fortellinger. Ansvarlig for barne- og ungdomsbøkene ved Eldorado bokhandel i Oslo, Siri Morland, tror de voksne er mer opptatt av kjønnsdeling enn det barna selv er:

– Jeg merker at det er foreldrene som er opptatt av bokas kjønn; barna bryr seg ikke. Det er særlig den eldre generasjonen og voksne som ikke kjenner barna så godt, som går for jente- og guttebøkene, sier Morland, som tror det er fordi de framstår som fokuserte:

– Hvis du ser en bok med masse feer og prinsesser, tenker du nok at den er veldig målrettet og vil passe til den tre år gamle tremenningen du vet lite om, sier Morland.

Kjønnede bøker:

• Flere nye barnebøker kommer nå i egne jente- og gutteversjoner.

• Blant dem er «Sangbok for jenter», «Mine første fortellinger for jenter» og «Barnas bibel for jenter».

• Psykolog Peder Kjøs mener kjønnsdelingen kan brukes til noe positivt, men at den i dag gjøres stereotyp og begrensende.

Kan være positivt

Psykolog og stipendiat ved Universitetet i Oslo, Peder Kjøs, tror kjønnede bøker kan inkludere flere om det gjøres bra, og han trekker fram kokebøker for gutter som et eksempel. Hvis de inspirerer til matglede, kan det vekke en ny interesse som gutter tradisjonelt ikke oppfordres til å dyrke.

– Er det god kvalitet og bra laget for hvert sitt kjønn, er det kjempefint. Men det blir fort klamt og stereotypt. Idet man sier at dette er for gutter, så sier man også hva de skal være opptatt av, og det er ugreit, sier Kjøs og fortsetter:

– Det har vært sånn at unisexleker underforstått har vært for gutter, så det å lage leker eksplisitt for jenter har vært en synliggjøring. Det har vært et godt prosjekt å rette ting mot jenter spesielt; jeg er mer ambivalent til å lage gutteprodukter. For når begge deler er der, blir det fort veldig klare motsetninger, sier Kjøs.

Stereotypier

Kjøs tror man kan bruke kjønnsdelingen av bøker til å utfordre normer, utfordre stereotypiene og foreslå nye ting for jenter og gutter. For eksempel ved å ha et typisk guttecover på en bok som rommer mer enn krim og action.

– Har du sett noen eksempler på at det er blitt gjort?

– Nei, jeg vil ikke si at jeg har sett noen vellykka løsninger. Det er vanskelig, for du kan ikke lage noe som liksom skal være for jenter og så appellerer det ikke, samtidig som det blir negativt om det blir altfor stereotypt. Det blir veldig galt om du som gutt ender med å like feil sang og bli ertet for det, sier Kjøs, som tror dette er et enda uutforsket felt.

– Jeg tror det ligger en kode her som ingen har klart å knekke, men som forlagene kunne tjent på å finne ut av, sier Kjøs.

Treffer dårlig

Bjarte Bakken i foreningen !les tror slike bøker fanger opp en mainstreamstendens, men ikke treffer mange av leserne:

– Jeg tror disse bøkene er med på å skape noen tanker hos barn og unge om hva som er gutt og jente, og det tror jeg du mister lesere på. Rosa og blå er en for enkel fargeskala. En gutt som får en blå bok burde kanskje heller hatt en grønn eller brun. Jeg er bekymret for at de ikke treffer fordi man ikke differensierer, men bare gir barna noe man tror alle vil ha, sier Bakken.

Han får støtte fra Morland, som mener barna er opptatt av helt andre ting, som spenning og serier, når de får velge bøker selv:

– De mest populære bøkene har ikke noe kjønn, og det er godt å se, sier Morland.

Spektrum er ett av forlagene som gir ut mange gutte- og jentebøker. Det står bak titler som «Mine første fortellinger for jenter» og «Kokebok for gutter», noe redaktør Jo Langeland ikke synes er problematisk:

– Det er litt forskjellig fra bok til bok hvor store forskjellene er, av og til er det bare fargene som er ulike, andre ganger har de mer typiske jente- og guttetemaer som prinsesser og biler, sier Langeland.

– Ikke så truende lenger

– Hvorfor gir dere ut egne jente- og guttebøker?

– Det er selvsagt først og fremst fordi kundene våre etterspør dem. Slike bøker er svært populære og selger godt. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke, men det kan hende at de føles litt mindre generelle, og at slike bøker treffer bedre, sier Langeland.

Kjøs tror flere bøker blir kjønnede fordi vi tar likestillingen for gitt:

– 1950- og 1960-tallet var ekstremt stereotypt og uten refleksjon over kjønnsroller. Så kom det en voldsom reaksjon på det på 1970- og 1980-tallet, da alt ble motsatt. Lenge var det veldig tabu å dele opp ting i kjønn, men nå ses det på som en selvfølge med likestilling. Stereotypene er ikke så truende lenger, og der ligger det selvsagt en fare for en tilbakegang. Man tenker at siden de reelle materielle mulighetene har blitt jevnere, så kan man unne seg en større ideologisk forskjell, sier Kjøs.

ellene@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 19. desember 2013 kl. 09.14