Tirsdag 24. desember 2013 Kultur og medier

• Flere kirker skal legges ned i tida framover • Sokneprest er redd vi får eksklusive utleiekirker

Frykter kirker for de få

Eiendomsbaron: Anne Borgen er redd kirkevergen blir en eiendomsbaron. Hun er tidligere sokneprest her i Markus kirke, som nå leies ut til en amerikansk pinsemenighet. Anders Braathen, som eier restaurant i nabolaget, mener kirka burde komme lokalbefolkningen til gode.

I Oslo blir flere nedlagte kirker nå leid ut. – Kirkevergen kan bli en eiendomsbaron, sier sokneprest Anne Borgen.

«Vær glade i haabet», står det med falmet skrift i takhvelvingen i Markus kirke i Oslo. Kirka ble oppført etter dugnadsarbeid i 1927. I jula står den tom. Driften ble lagt ned i august, og i desember vedtok kirkevergen i Oslo å leie ut kirka til pinsemenigheten Jesus Church. Tidligere sokneprest ved kirka, Anne Borgen, frykter et mer utilgjengelig kirkerom.

– Nå blir kirka leid ut til privilegerte norske mennesker som allerede har et stort gudstjenestelokale i Oslo. Hadde vi gitt større plass i kirka til flyktninggrupper, ville det vært lettere å forstå at også andre i større grad bruker kirkene våre.

Hun tror skjebnen til Markus kirke varsler en kommende tendens. Siden i fjor har Kirkelig fellesråd lagt ned tre kirker i Oslo, og det vil bli flere. Borgen mener det er prinsipielt problematisk at kirkevergen og hans administrasjon skal avgjøre hvem som skal få leie kirkebyggene.

– At en majoritetskirke skal bli lagt ned for å drive utleievirksomhet til spesielt utvalgte trosretninger, er ikke bra. Kirkevergen kan bli en eiendomsbaron etter hvert som flere kirker blir fristilt. Kirkene er et fellesgods fra da Norge var mer homogent og omtrent alle hørte til kirka. Nå kunne man ha brukt dem til nødvendig integrering.

Utleie av kirker:

• Flere kirker leies ut når driften legges ned.

• Kirkebygg som tilhører Den norske kirke, er eid av Kirkelig fellesråd.

• Kirkelig fellesråd er i gang med å gjennomgå prostiene i Oslo for å se hvilke andre kirker som skal legges ned.

• Fellesrådet i Oslo får i overkant av 100 millioner kroner årlig av kommunen til drift.

• Siden i fjor er tre kirker i Oslo lagt ned.

Suppestasjon under krigen

Markus kirke har vært kjent for sin sosiale profil. Under krigen drev kirka en suppestasjon på kirkebakken. De siste årene har en kongolesisk menighet fått bruke kirka til gudstjenester.

– Det var en integrering, og vi delte godene så lenge vi hadde kirka. Da kirka ble lukket for oss, ble den også lukket for kongolesiske kristne flyktninger som ikke har råd til å betale leie, sier Borgen.

Lokalmiljøet hadde vært tjent med en mer åpen prosess rundt overtakelsen, mener Anders Braathen, som eier restauranten Smalhans like ved kirka.

– Vi i nærområdet synes det ville vært bedre med en kirke for alle som bor her, ikke bare én menighet. Det hadde vært hyggeligere om kirka kunne være mer åpen, sier han.

Vil åpne opp

Markus kirke ligger midt imellom to bygårder i et tett kvartal. For å komme inn må man gå opp en bratt bakke på baksiden av bygget.

– Jeg er redd for at kirka blir enda mer utilgjengelig nå. Folk trenger steder å være i byen, sier Braathen idet vi går inn i kirkerommet.

Sammen med Borgen og andre i nabolaget har han sett på et forslag fra en byplanlegger om å åpne kirka ved å sette inn glassruter og lage et «gatekapell». Forslaget ble avslått av kirkevergen.

– I og med at kirka ligger midt på St. Hanshaugen, ville det ha gitt mer gevinst om man ikke bare så på pengene, men hva funksjonen ble for nærområdet. Her bor det mange forskjellige mennesker – noen med mange penger og noen med få, sier Braathen.

Han forteller at Markus kirke har tradisjon for å være inkluderende, med arrangementer som familiemiddager.

– Det er synd om slike tilbud frafaller for dem som ikke sokner til menigheten som skal leie der nå.

Nytt fenomen

Borgen mener det er viktig å være på vakt etter hvert som flere kirker nå blir fristilt:

– Utleiefenomenet er nytt, og få har sett for seg hvilke konsekvenser det får. Det har til nå vært god plass til opportunistiske bestemmelser.

Soknepresten er skuffet over signalene om at flere kirker i byen skal legges ned. Blant dem er Lilleborg og Iladalen, tror hun.

– De er ikke typiske seremonikirker med høy tradisjonsfaktor, men er lokalt og diakonalt aktive med et mer lavmælt uttrykk.

Borgen er bekymret for hva som vil skje med de mindre pengesterke kirkegjengerne.

– Hvis byggene skal stå og benyttes av kristne menigheter, hvem av disse skal ta ansvar for kristne flyktninger som aldri ville hatt råd til å leie seg inn? I relieff til norske, hvite trosgrupper, som også Den norske kirke i stor grad har vært, er det trist om kirkebyggene dedikeres til ytterligere segregering, sier hun.

mari.vollan@klassekampen.no

Vergen: – Endringer må til

– Kirker er noe av det såreste man kan legge ned. Jeg har stor respekt for de som synes de mister noe nært og viktig, sier Robert Wright, kirkeverge i Oslo.

Han forteller at nedleggelsen av Markus kirke blant annet er en konsekvens av færre midler fra Oslo kommune og behov for strukturendringer.

Wright sier at leieinntekter kan gå til vedlikehold og eventuell bygging av nye kirker.

– Dersom kirka skal være fritatt fra kommunens tenkning om ressursbruk, vil vi komme galt ut, mener han.

I fjor la Kirkelig fellesråd ned Bredtvet krike og Gamlebyen kirke, og nå skal flere prostier i Oslo gjennomgås for å se hvilke andre som kan stå for tur. Wright understreker at han ønsker at de nedlagte kirkene skal bli brukt som kirker. Derfor leies Markus kirke ut til takst, ikke til høystbydende.

– Jesus Church framhevet seg ved å være en frimenighet med stor aktivitet og mange nasjonaliteter, sier han om valget av ny leietaker.

– Anne Borgen er kritisk til at en folkekirke blir leid ut til én priviligert menighet?

– Jeg skjønner ikke begrepet priviligert menighet. Ifølge en slik tankegang måtte vi ha valgt et annet utgangspunkt og gi kirka kostnadsfritt. Det ville ikke kommunen ha akseptert, sier Wright.

Kirkevergen sier at han har snakket med leietakeren om tilknytningen til lokalmiljøet.

– For eksempel har Bolteløkka skolekorps fått låne kirka til julekonserter tidligere, og det vil det være naturlig å fortsette med.