Mandag 6. januar 2014 Kultur og medier

• I 2013 tok flere aviser seg betalt på nett • Ny undersøkelse viser en økende aksept blant leserne

En av fem vil betale på nett

BETALINGSVILLIG: Christopher Helgeby leser Aftenposten både på nett og papir og har et digitalabonnement på The New York Times. – Jeg er villig til å betale for aviser på nett, men det kommer an på innholdet, sier han.

Vi er i større grad villig til å betale for nettjournalistikk, viser ferske tall.

medier

– Det vi ser gir grunn til optimisme, tross alt, sier Anne Jacobsen, analysesjef i Amedia, Norges nest største mediekonsern.

Jacobsen har nylig foretatt en brukerundersøkelse blant leserne av Amedias 78 lokalaviser, og tallene viser at vi i økende grad er villig til å betale for journalistikk på internett. Nettavisene var lenge gratis og fritt tilgjengelig, men i 2013 begynte de fleste store avisene med ulike betalingsløsninger for journalistikken, som Klassekampen meldte lørdag. De ferske tallene fra Amedia viser at betalingsviljen på nett øker sakte, men sikkert, for hvert år:

– Det er vanskelig å måle om folk har lyst til å betale for noe som før var gratis, hvem sier ja til det? Så det er problematisk dette med betalingsvilje, men vi ser en glidning i positiv retning. Jeg vil kalle det dønninger i sirup, for holdningene endrer seg selvfølgelig ikke over natta, sier Jacobsen.

Nettjournalistikk:

• Nettaviser var lenge gratis, men i det siste har nesten alle store aviser i Norge innført ulike betalingssystemer

• Som Klassekampen meldte lørdag viser tall fra 2013 at kvalitetsjournalistikk også leses på nett

• En ny undersøkelse fra Amedia viser at deres lokalavislesere i økende grad er villig til å betale for nettinnhold.

• En av fem sier de er villig til å betale for nettaviser, og de som overhodet ikke er interessert i det blir færre.

– Alt gratis er umulig

I undersøkelsen til Amedia sier 21 prosent at de i «ganske stor grad» eller «svært stor grad» (se graf) er villig til å betale for nettaviser. Det gleder Jacobsen:

– Vi har over 20 prosent som mener det er rimelig at de som leser aviser også skal betale for dem. Og andelen som sier absolutt nei har gått veldig ned, det minker mer i den enden, sier Jacobsen, som tror budskapet media har gitt de siste årene om det ikke er mulig for dem å levere alt gratis, er i ferd med å bli akseptert:

– Det resonnerer hos folk flest etter hvert at avisene trenger inntekter, man er blitt mer vant til å betale for tjenester og innhold de siste årene.

Må trekke unge

Det Jacobsen er mest bekymret for, er om unge leser blir med på omleggingen til nettaviser med betaling. Hun forteller at betalingsviljen er på 17 prosent for de mellom 20 og 30 år, noe som er lavere enn i de eldre aldersgruppene.

– Det er selvfølgelig unge lesere vi er bekymret for, og det er en bekymring uavhengig av betalingsløsninger, sier Jacobsen, med henvisning til at unge ikke har samme forankring til lokalavisene som generasjonene over.

– Vi må passe oss for å ikke kun vise ungdommen den lettvinte journalistikken, og at det mest relevante innholdet blir lite tilgjengelig for dem. Det er vanskelig å rekruttere nye lesergrupper om de møter helt stengte nettsider, sier Jacobsen, som mener det ikke finnes noen fasit for hva avisene burde ta seg betalt for, og hva som bør ligge ute gratis.

– Vi vil ikke se noe enhetlig system for hva som forbeholdes abonnenter og hva som vil være åpent for alle, det vil være ulike vurderinger internt i hver avis. Det vi må være flinke til er å ha en god balanse. Der deler av innholdet er åpent, må vi tenke på hva som appellerer til unge voksne, vi må skape innhold det er behov for, sier Jacobsen, og fortsetter:

– Skaper vi innhold som oppleves relevant, så er det vilje til å betale for det.

Halvveis i Haugesund

Haugesunds Avis er en av Amedia-avisene som innførte en betalingsløsning i 2013, nærmere bestemt den 27. mai. Fra da av har de lagt ut hele avisa på nett, og tatt seg betalt for deler av innholdet. Det stoppet fallet i antall betalende kunder, og har også gitt positive effekter for papiravisa, forteller ansvarlig redaktør og administrerende direktør Jan Tore Hamnøy:

– Før omleggingen av abonnementstilbudet hadde vi de siste tolv månedene en betydelig nedgang i betalende kunder. Vår ambisjon var å stoppe abonnementsfallet – og det har vi klart, sier Hamnøy.

Han forteller at stadig flere leser avisa på mobil, og at de snart vil levere et rent digitalt abonnement til en noe lavere pris.

– Opplever du at folk er villige til å betale på nett?

– Ja, vi er svært fornøyd med endringen og resultatene det har gitt. 45 prosent av våre abonnenter har til nå registrert seg for digital tilgang, målsettingen vår er 70 prosent i løpet av 2014, sier Hamnøy.

ellen.engelstad@klassekampen.no

Tre på gata om å betale for nettaviser

Christopher Helgeby

Jobber i administrasjonen i et datafirma

– Jeg er villig til å betale for aviser på nett, men det kommer an på innholdet, sier Christopher Helgeby.

Han forteller at han leser Aftenposten på nett og papir og har et digitalabonnement på The New York Times. I tillegg leser han Dagens Næringsliv på papir, og Dagbladet på nett.

– Hva jeg leser på nett og papir har mye med avisene å gjøre. Jeg ville aldri betalt for ekstrainnholdet til VG og Dagbladet, da det er mye magasinstoff som jeg ikke er interessert i, sier Helgeby, som mener Aftenposten har den beste betalingsløsningen:

– Aftenposten har gjort det bra og fornuftig med at de som abonnerer på papiravisa også får tilgang til det digitale innholdet.

Gunnhild Aas

Utdannet lærer, jobber i Det Norske Misjonsselskaps barne- og ungdomsorganisasjon

Gunnhild Aas har foreløpig ikke tegnet noen nettabonnement på aviser etter at betalingsløsningene har gjort sitt inntog:

– Hadde det aldri vært gratis ville jeg kanskje betalt, men nå som det plutselig blir tatt vekk føles det rart å skulle betale, sier Aas. Hun har endret leservaner etter at Aftenposten begynte å ta betalt for nettjournalistikken:

– Før leste jeg mest Aftenposten og NRK på nett, nå har det blitt nesten bare NRK og det folk deler på sosiale medier, sier Aas. Hun setter ellers pris på Dagbladets helgemagasin, men leser ingen papiraviser fast.

Rita Borg

Husøkonom

Rita Borg forteller at hun foretrekker å lese så lite som mulig på nett.

– Jeg vil ikke lese nettaviser så lenge det finnes papir, det er så mye av hverdagen ellers som er på nett, mener Borg.

– Jeg synes det er slitsomt at alt er på nett, man blir opptatt på en annen måte av det, sier Borg, som leser Aftenposten på papir, og blar i Dagbladet og Klassekampen på jobben.